"Renate: Du e sykt dårlige på å ver syge!!!"

Snadder fra legen og apoteket-NOT!

Den herlige følelsen av å mislykkes... Av å ikke strekke til... Ikke være god nok. Følelsen av å skuffe kunder, kollegaer, sjefen, ungene, venner, familie og ikke minst meg selv. 

Den eneste som er fornøyd med situasjonen om dagene, er bikkja som har limt seg fast langs sia mi. Hvorfor skal verden falle i grus? Hvorfor skal det være så forbaska vanskelig å holde seg hjemme på sofaen, med ymse bugs i skrotten, uten å føle seg så innihampen ræva?!?!?!

Det er mange sånne kjipe tanker og følelser som raser igjennom hodet her jeg slenger hjemme på sofaen. Jeg har jammen klart å bli syk igjen, når det bare var halvannen uke siden sist runde, med en eller annen variant av høstens runddans-virus. Og jeg kan trygt si at jeg ikke ble takknemlig for muligheten til å slite ut sofaen min igjen, selv om bikkja mi, Truls, er veldig fornøyd med at noen er hjemme og holder ham med selskap. 

Jeg måtte krype til korset og oppsøke legen i dag, og ble utstyrt med ett lass remedier som forhåpentligvis får meg frisk nok til å dra på ferie på torsdag. (Og hvis noen tenkte at da kunne de robbe huset mitt, så sorry; både bikkja og andre folk er hjemme og passer på!!! ;-)

Men tilbake til temaet, eller rettere sagt frustrasjonen min. Jeg hater å være syk. Skulle tro jeg var bedre på det etter flere års sengeleie og utmerket erfaring med å være håpløs pasient, men neida. Som en god venn av meg uttrykte til meg med ett flir i dag: "Renate, du er sykt dårlig på å være syk!!!" 

Og det har han jammen helt rett i. Ved min forrige runde på sofaen for to snaue uker siden, benyttet jeg anledningen til å fullføre en ganske omfattende hjemmeoppgave, samt eksamen som Kostholdsveileder ved AFPT (Akademiet for personlig trening). Når det er sagt så besto jeg eksamen med glans (har ikke fått svar på hjemmeoppgaven enda), med 98 rette av 100 spørsmål. Jeg var faktisk ganske så fornøyd med effektiv utnyttelse av sykdomsperiode... 

Mulig det er derfor jeg er sykt dårlig på å være syk... Og ble syk igjen???  Prøver kroppen min å lære meg en lekse kanskje? At å roe ned ved sykdom ikke bare gjelder fysisk aktivitet, men at studier og eksamener ikke er så innmari lurt det heller??? 

Jeg vet ikke om jeg noengang får svaret på det, men i mellomtiden kan jeg gremmes og fundere på hvorfor det føles så vanskelig å ikke gå på jobb. Jeg savner daglig kontakt med kundene mine, kollegaene mine og følelsen av å ha opplevd noe. Vokst. Delt og mottatt erfaringer, utviklet meg. 

Kort oppsummert: Jeg kjeder meg! Har sett minst 7 episoder av "Yes to the dress" (ukomplisert alle-er-glade-fordi-vi-skal-gifte-oss-og-ha-drømmedag-tv) samt 3 episoder av "American Ninja Warrior". Opptakeren min er nå nesten tom for første gang siden jeg fikk den, godt hjulpet av to kjede-seg-ihjel-på-sofaen-med-sykemelding-perioder. 

Vurderer å lese en bok eller å begynne å brodere på bunadshatten min...

Eg tror eg klikke snart!

Du er du, og du duger!

Så satt jeg her på sofaen min, med bikkja på fanget og laptopen oppå der igjen. Jeg har nettopp kommet hjem i fra fastlegen, med en ukes sykemelding. 

Egentlig var legetimen bestilt for lenge siden, for å sjekke det dumme håndleddet mitt som ikke vil samarbeide skikkelig på trening, men siden jeg tilfeldigvis har ligget temmelig strekk ut med feber og forkjølelse i helga, ble det fokus på det istedenfor.


Da legen min skulle fylle ut sykemeldingen, spurte hun hvordan den skulle settes opp med tanke på at jeg har flere arbeidsforhold. Jeg ble helt forvirret, og innså til min fornøyelse at det er så mange år siden jeg fikk en sykemelding, så jeg husket ikke hvordan det fungerte. 

For folk flest er det kanskje ikke noen stor sak, men for en kroniker som meg, er dette faktisk noe å være stolt av! Mot alle odds har jeg klart å finne en arbeidssituasjon som passer så bra til meg og mine utfordringer, at jeg ikke lenger anser meg som hverken "ung ufør" eller kronisk syk. Og da legen min sa at jeg kunne søke NAV, om at min arbeidsgiver kan slippe arbeidsgiverperiode når jeg blir syk, fordi jeg har en kronisk sykdom, så kunne jeg med glede si at det trengte vi ikke. 

Sånn som livet mitt har utartet seg, er jeg faktisk mye mindre syk en de fleste rundt meg. Jeg som fikk absolutt alt av influensaer, forkjølelser, omgangssyker osv, får sjelden noe lengre. Og når jeg får noe, pleier det å gå veldig fort over. 

Men hvorfor har det blitt sånn?

Muskler og styrke er ferskvare som forsvinner så fort du ikke vedlikeholder det, og på samme måte er det med psyken og motivasjonen. Jeg har bestemt meg for at jeg skal leve livet fullt ut, jeg skal gjøre alt jeg kan for å nå mitt fulle potensiale. 

Hver morgen når jeg våkner, skriker kroppen og hodet mitt: "Neiiii! Orker ikke! Vil ikke! Kan ikke!"

Men så våkner den lille gnisten inni meg som sier litt skadefro: "Å joda! Jeg kan! Jeg skal! Jeg vil! Basta!" 

For hver dag jeg velger å sloss mot en kropp og psyke som virker som om den er automatisk innstillt på å være negativ, så vinner jeg. Jeg overvinner stadig flere hindre, kjenner at livet er godt. 

Var det der det snudde? Den dagen jeg bestemte meg, helt ubevisst, for å sloss for min egen fremtid? For helsen min? For selvtilliten og psyken? 

Jeg får nok aldri noe helt klart svar, men det er ingen tvil om at jeg opplever ett helt annet liv, og en helt annen hverdag etter at jeg bestemte meg for at "jeg kan!"

Jeg opplever fortsatt tanker som;  "Hvorfor må jeg alltid ha vondt?", "Hvorfor sier jeg så mye teit?", "Hvorfor kan jeg ikke være mer som den eller den personen..." 

Men jeg måtte faktisk tenke og lete litt etter disse dumme tankene nå, fordi jeg har flere tanker som går på ting jeg faktisk er god på. Ting jeg mestrer. Og jeg tror faktisk at jeg kan nå akkurat hvilke mål jeg vil, såfremt jeg er villig til å jobbe for det, og fortsette å ha troen på meg selv.

Så kanskje den gamle klisjeen om å stille seg opp foran speilet hver morgen, og fortelle deg selv alt du faktisk klarer og er god på, ikke er så dum likevel? Jeg kan anbefale alle der ute, om å være mye snillere med seg selv. Bestem deg for at du vil ha det bra. At du har evner og er en person som er verd å ta vare på. Så begynner du med å ta vare på deg selv, og vips, så kan du plutselig ta bedre vare på de andre som er rundt deg som en bonus.

Du er du og du duger!!!