Merket for livet...

Jeg skal ikke legge skjul på at det er utrolig gøy å få komplenter for figuren min, når jeg tross alt har jobbet knallhardt i to år for å komme meg bort i fra fettberget som dekket meg...

Det som imidlertid forunder meg er når det innimellom dukker opp mennesker og meninger om at jeg er "perfekt", fri for skavanker og lyter.

Ingen mennesker er perfekte. Ikke engang supermodeller og andre retusjerte, overfotograferte kjendiser. Alle har vi vårt å slite med. Noe er medfødt, genetisk eller tilfeldig. Andre ting er krigsarr etter sykdom, skade eller barn.

Livet preger kroppen vår. Noe annet hadde vært rart. Det må vi leve med og akseptere. Gjøre det beste utav det vi har, og omfavne våre skavanker.

Jeg kaller dem krigsarr. Merker og arr etter operasjoner, midre ulykker og barn.

Jeg har strekkmerker både rundt midjen og på lårene. De er ikke fine en plass. 

Men hva så? Jeg bærer mine "merker" med stolthet;

Fordi de viser at jeg har levd, opplevd og overlevd...