Jeg måtte avlyst alle timene mine tre dager på rappen, og det føltes slett ikke greit. I tillegg fikk jeg jo ikke trent selv, og det merkes på kroppen når den ikke får sin daglige dose naturlige endorfiner!
Min mann fyllte 40 år på torsdagen, og dagen ble naturligvis nok ikke helt som jeg hadde forestillt meg. Istedenfor jeg som skulle løpe rundt og varte ham opp, og at vi skulle på juleavsluttning på Kunsthall Stavanger, så ble det til at jeg og bikkja slengte på sofaen, og Bjørn måtte gå alene.Men midt oppi det hele, ble det litt tid til refleksjoner. En bursdag eller høytid, er egentlig en vanlig dag som alle andre. Men vi liker å markere dem, skape litt glede, spenning og ett avbrekk i fra hverdagen. Jeg tror dette egentlig er sunt for oss, men det kan fort tippe over.
Du trenger ikke lete lenge for å finne bevis på feiringer som har tatt av. Både julen, bursdager og bryllup skal være så flotte, at mange av oss kjenner det svir i lommeboka lengre enn vi liker å innrømme etterpå.
Det er jo flott å ha muligheten til å feire som man vil, men heller ingen tvil om at forskjellen mellom dem som har økonomien til det, og dem som sliter med å gå julen og andre høytider i møte, bare øker og øker.
Når det er sagt, så skal jeg ikke være en hykler. Vi skal feire Bjørns bursdag i kveld, og jeg har planlagt denne grundig hele året. Det blir nok den største feiringen vi har hatt, og for oss er det riktig i år, fordi det egentlig ligger så mange årsaker bak feiringen.
En ting er at Bjørn gruet seg til å bli 40. Min løsning på dette var at da skal vi i det minste gjøre dette til en skikkelig feiring, slik at han i ettertid kan huske at det var gøy å fylle år.
Men i tillegg kommer mitt eget "snill pike-syndrom" inn i bildet. Den kjipe opplevelsen av mine nærmestes bursdager, som jeg ikke har kunnet feire som jeg ønsket, fordi jeg var syk og fysisk ute av stand til det. Alle bursdagene Bjørn har hatt barneselskap for ungene alene, mens jeg lå hjemme i sengen. Alle bursdagene hans, der jeg har såvidt maktet å invitere, lage maten og komme meg gjennom dagen, i håp om at gjestene og familien ikke merket hvor mye det kostet meg, og hvor lenge etterpå jeg led for insatsen...
Så kan jeg legge på julen for fire-fem år siden. Jeg var i ett juleselskap den julen, som jeg ikke husker noe særlig ifra. Det var på julaften. Dagen etterpå ble jeg lagt inn på sykehuset, hvor jeg tilbragte resten av rom jula. Året etterpå kom sykehusinnleggelsen rett før jula, slik at jeg akkuratt rakk ut av sykehuset i tide til selskapelighetene, som jeg forøvrig ikke var i stand til å engasjere meg i. Jeg var bare tilstede. Såvidt...
Frykten for flere slike juler, har lagt seg. Men minnet om hvordan det var, vil jeg alltid bære med meg, fordi gleden over å ha fått livet og helsen tilbake, er størst når jeg ser kontrastene.
Så derfor har jeg planlagt en kjempefeiring for mannen min i kveld og neste helg. Feiringen blir todelt, en med venner og kollegaer i kveld, og en felles feiring med min søsters mann som blir 50 år, som går av stabelen hele neste helg. Da blir vi 80 stykk på hyttetur!
For dette er ikke "bare" en bursdagsfeiring. Vi feirer livet! Vi feirer at i 40 årene (heldigvis har jeg ett par år igjen...hihi) har vi gode tider i vente. Vi har overlevd økonomiske kriser, sorger, svik, sykdom og det meste som kan tære ett ekteskap i stykker.
Men vi har vokst oss sterke på motgangen, vi har lært å sloss, overvinne og legge ting bak oss. Og på grunn av dette er kjærligheten oss imellom større enn noensinne.Derfor har vi lov å feire med brask og bram!
Så ikveld skal jeg frem med mine "Christian Louboutins", føle meg som en filmstjerne med mine røde såler, mens jeg har verdens flotteste, snilleste, generøse og omtenksomme mann ved min side.
Sammen med våre herlige gjester, skal vi feire livet...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar