Hvis jeg skal være helt ærlig så har jeg ikke tenkt å bake en eneste av julens syv sorter i år. Og sikkert ikke neste år heller.
Jeg har pyntet til jul hjemme, og jeg gleder meg til å tilbringe tid sammen med familien min, spesielt siden det har vært ganske så travelt det siste året.
Men julestresset som jeg har latt meg overmanne av hvert år, nekter jeg å la meg påvirke av.
Jeg gidder ikke bake, eller å fylle skåler og skap med altslags kaker og søtt som skal høre julen til.
Det er ikke dermed sagt at jeg skal leve som en sunnhets-freak i jula, både julemat og andre godsaker skal få plass i min mage. Men siden vi er invitert til andre i juleselskaper, er det jo liten vits i å fylle skapene eller magene våre hver eneste dag innimellom alle selskapene i tillegg.
Dessuten kommer jeg til å jobbe i jula. For første gang siden jeg jobbet i butikk for ca 15 år siden, skal jeg faktisk jobbe i jula, og jeg gleder meg!
Jeg skal trene selv uansett, så hvorfor ikke tilpasse tiden slik at de av PT kundene mine som ønsker å holde kroppen i gang under høytiden, også kan få muligheten?
Også er jeg spent på hvordan min første januar blir, ifra den andre siden av gjerdet. Blir det skikelig rush? Kommer jeg til å slite med å finne ledige vekter og utstyr til mine kunder? Hvor lenge går det før det blir roligere igjen? Og kan jeg gjette hvem som kommer til å gi opp?
Jeg vet faktisk ikke. Tidligere har jeg vært opptatt av å opprettholde min egen trening, så jeg har ikke brydd meg så mye om hvem andre som trente rundt meg.
Kommer alle til å være supermotiverte og ville klare seg selv? Eller kommer det et aldri så lite rush av folk som ønsker Pt timer?
Hva om det kommer noen som har fått Pt-timer til jul? Jeg vet om ektefeller som har kjøpt det til sin ektemake... Vil ektemaken være motivert? Kan de klare å komme over den første bøygen, når de ikke har tatt valget selv?
Jeg gleder meg til å finne utav alle disse tingene. Jeg gleder meg til å jobbe i jula. Jeg gleder meg faktisk til å gå på jobb hver eneste dag!
Og det er ingen selvfølge for meg. Jeg har hatt jobber hvor jeg har lengtet etter fredags ettermiddag hele uka, og innen jeg hadde parkert i gårdsrommet hjemme, kom panikken og tårene over at det snart var mandag og ny arbeidsuke igjen...
Det er en velsignelse å kunne glede seg til å gå på jobb. Det er en velsignelse å ha en kropp som fungerer.
Hvordan er det med deg?

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar