Kanskje det er noe med at ett nytt år føles som å begynne med blanke ark, en ny start. Eller er det bare medias opphausing og fokus på kropp, helse og livsstil som trigger oss?
Uannsett så er det en flom av mennesker som melder seg inn på treningssentrene hvert eneste år, rett etter nyttår.
De fleste starter med friskt mot, høye målsettinger og lite realisme.
Innen mars måned er kommet skikkelig igang, har de gitt opp nyttårsforsettene, og har landet som støttemedlem hjemme på sofaen igjen.
Problemet oppstår når den første iveren og besluttsomheten har roet seg. Når fremgangen ikke kom så fort som ønsket, når treningen begynte å bli kjedelig og målet som var så glitrende sterkt i starten, mest minner om en svak luftspeiling langt der fremme i horisonten.
Hvorfor mislykkes så mange? Hvorfor gir de opp?
Alle mennesker er selvfølgelig forskjellige, men noen fellesnevnere går igjen likevel.
Den største tabben er når løsningen skal være å bite tennene sammen, og presse seg igjennom en fastsatt periode med trening eller slankekurer, for å slippe seg løs og returnere til sine gamle uvaner så fort målet er nådd.
Alle slankekurer virker hvis du følger dem. Hver eneste en!
Men selv om de virker, så varer de ikke i lengden. Kroppen vår er ferskvare. Den gjenspeiler hvordan vi lever her og nå.
Vil du være slank? Da må du ikke spise mer enn du forbrenner, resten av livet.
Vil du være sterk? Ha synlige muskler? Da må du trene jevnlig, resten av livet.
Stikkordet: RESTEN AV LIVET!
Du er hjertelig velkommen til å starte resten av livet ditt, med ett nyttårsforsett. Bare sørg for at du faktisk er ærlig nok med deg selv, til å innse at du trenger en livstilsendring, og ikke en kur.
Vil du ha ett par tips fra noen som har sloss seg opp fra å ha ett vrak av en kropp? Som var på full fart ut i 100% uførepensjon allerede i midten av tredeveårene? Som nå er i 100% jobb og står på egne bein istedenfor?
Vel, da kan jeg kanskje komme med noen tips. For det har vært en enorm læringskurve, å reise fra der jeg var, og til dit jeg er kommet.
Jeg har plukket opp ett og annet på veien...
Jeg begynte å trene og legge om livstilen min i januar for to år siden. I januar...
Hvorfor klarte jeg det når andre mislykkes?
Fordi jeg fortsatt gjør det. Fordi jeg fikk hjelp og kunnskap. Jeg ofret fluktruten min fra smerter og dårlig helse (som var ett hus i varmere strøk) til fordel for timer med en Personlig Trener.
Og jeg opplever at livskvaliteten min er blitt så bra her i det kalde nord, at jeg ikke lengre trenger å flykte til syden.
Kan du greie det? JA! Uten tvil, men kanskje ikke uten hjelp...
Hvem vil du være?
Hva er du villig til å ofre for å bli, og forbli den personen?
Kom deg opp av sofaen for pokker!
Fikk du forresten med deg at jeg jobber som Personlig Trener...?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar