 |
| Julegaven jeg fikk i år, gjennspeiler min interesse for den fantastiske maskinen en menneskekropp er. |
Jula er snart over, og mange har allerede ryddet bort nisser, juletrær og lys. I går besøkte jeg min vennine Marianne, som er en av dem som hadde gått over huset med hard hånd. Innvendig var alle spor av julen borte, mens det gjennsto noen nisser og lys utforbi huset.
Jeg ble i grunnen litt overrasket da jeg kom inn i gangen hos dem, for jeg har ikke rukket å tenke så langt som at julen skulle pakkes bort selv.
Men Marianne sa da til meg, at hun alltid gjorde dette før nyttår, fordi hun trengte å gå inn i det nye året med blanke ark.
Nyttårsaften er jo egentlig bare en hvilken som helst dag. Vi feirer den fordi menneskene på ett eller annet tidspunkt trengte å telle dager og år, og derfor laget vi en kalender.
Så hvorfor betyr denne dagen likevel så mye for mange? Hvorfor setter vi oss nyttårsforsetter? Bestemmer oss for at vi skal starte på nytt? Bli bedre? Bli flinkere? Har vi blankere ark første januar, enn hvilken som helst annen dag i året?
I praksis så tør jeg påstå at vi har ikke det. Den første januar en vanlig dag som alle andre. Men likevel er den anderledes.
Den avgjør når ungene skal begynne på skolen. Ofte trer nye regler fra det offentlige i kraft denne dagen. Vi starter på nytt med skattekort, frikort hos legen osv...
Det er faktisk mye som avgjøres av denne datoen. Mye som "nulles" ut, starter på nytt. Er det derfor det føles så naturlig for mange mennesker, at denne dagen kan benyttes til å gjøre endringer i eget liv?
Kan vi "resette" oss den første i første?
Jeg er av den tro at vi kan velge å starte på nytt akkuratt når vi vil. Vi trenger ikke å vente på nyttår for å gjøre endringer i livet. Hver eneste morgen er en ny dag, full av nye muligheter.
Men hvis likevel det hjelper den enkelte, å bestemme seg for at deres liv har blanke ark, eller starter på ny ved nyttår, så hvorfor ikke?!?!?
Nyttår kan være en fin anledning til å gjøre endringer i livet, som kan være bra for oss. Men jeg skulle ønske det ikke var så utrolig mange mennesker, som hiver seg uti alle forsetter, med full iver og flagget til topps, for å gå på trynet og mislykkes innen januar er over.
Min oppfordring er at uansett hva dere ønsker å gripe fatt i, om du tenker trening, slanking, røykeslutt, ny jobb, etablere familie, kjøpe nytt hus, bli gladere, reise verden rundt eller hva som helst, som betyr noe for deg, så tenk nøye igjennom de målene du setter deg.
Er de realistiske? Hvor lang tid har du tenkt å bruke på å gjennomføre det? Klarer du det alene? Hva skal du gjøre når motivasjonen svikter, og målet ser vanskelig ut å nå? Har du en plan B?
Det er mange spørsmål som bør tenkes igjennom, avhengig av hva ditt mål er. Men hvis du skal ha noen sjanse til å nå dine mål, så må du faktisk ta deg tiden til å reflektere grundig over det du ønsker å gjøre...
Og når du først har bestemt deg, har en plan som er realistisk, sørg for at du faktisk gjennomfører og når ditt mål! Vær åpen om hva du jobber mot, med dem som står deg nær. Be om hjelp, kunnskap, styrke, overbevisning, oppmuntring og veiledning.
Ta imot hjelpen når den blir tilbudt deg.
Dette gjelder så mangt i livet, men jeg skal ikke legge skjul på at i min nye hverdag så handler det ofte om trening og/eller slanking. Jeg skriver og/eller fordi trening og slanking ikke nødvendigvis henger sammen. Alle trenger nemlig å trene, selv de slanke og tynne.
Jeg er på vei inn i min første januar fra andre siden av gjerdet. Min første januar som Personlig Trener, og ikke bare "trenende person".
Hvordan blir det å tilbringe mange timer hver dag på jobben min, mens flokker av nye ansikter strømmer inn? Hvor kreativ må jeg være for å få trent mine egne kunder, når utstyr og steder er okkupert av nyttårsforsetter?
Jeg regner igrunnen med at det blir en travel tid, men det gjør meg ikke så mye. Jeg liker å tenke fort, er flink å snu meg fort rundt og finne på noe nytt, og skal sørge for at mine kunder får fullt utbytte av treningen.
Det jeg gruer meg litt til, er alle de nye ansiktene som jeg kommer til å legge merke til, som jeg ønsker skal lykkes med sine mål, og som kommer til å forsvinne stillt og rolig utover våren.
Finnes det noe verre enn å måtte se på att andre mennesker gir opp? Mislykkes? Møter veggen? Skuffer seg selv?
For en empat som meg, er det ihvertfall noe av det verste jeg vet. Det gjør meg fysisk vondt når mennesker rundt meg har det vondt. Jeg har måttet bruke mye energi på å lære meg å beskytte meg selv mot å ta alle verdens sorger innover meg...
Så kjære deg som ønsker å begynne å trene; vær forberedt!
Jeg kan ikke hjelpe alle mennesker med alle nyttårsforsett, men både jeg og mine fantastiske kollegaer på Elixia Sandnes, kan hjelpe deg med trening.
Vi kan lære deg øvelser, motivere deg, følge deg opp og hjelpe deg å nå dine mål. Bruk oss til det. Vi kan se deg, lytte til deg og bry oss om at du lykkes. Det kan være den avgjørende faktoren som skal til for at din plan lykkes...
Men du alene må avgjøre at du og din helse er verd å prioritere. Kanskje må du ofre en ferietur? Shoppe litt mindre? La være å pusse opp huset, til fordel for å pusse opp deg selv?
Det er ditt valg. Vi er der for deg om du ønsker. Jeg har selv fått ett nytt liv, og helsen min tilbake, fordi min gode venn og kollega, Dag, var der for meg.
På grunn av min personlige erfaring, er jeg takknemlig over å være velsignet med en jobb, hvor jeg kan få muligheten til å hjelpe andre mennesker på samme måte...
Men det største spørsmålet gjenstår:
"Vil du ha noen som er der for deg?"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar