Jeg har trent såpass lenge, at jeg kan forutsi når jeg starter en økt, hvordan den blir. Av og til blir jeg overrasket over at jeg kan føle meg helt ræva, trøtt og tom for energi, men så våkner jeg til under økten og den blir knallbra!
På første juledag var det ikke sånn.
Jeg startet dagen med humøret på topp og en kanonbra PT-time med en kunde som ønsket å få kjørt seg litt før neste familieselskap.
Men da det var tid for egentrening, ble kroppen allerede under oppvarmingen bare tyngre og tyngre. Jeg manglet energi, fokus og struktur. Ganske fort var jeg uforsiktig og fikk en strekk i skulderen som gjorde vondt. Og da jeg gikk over til box-jumpes, klarte jeg for første gang på minst ett år, å smelle leggen min i bordet jeg skulle hoppe på.
Det var dritvondt! Leggen min er fortsatt grønn-gul og hoven, men kommer til å bli helt bra, heldigvis. Imidlertid innså jeg, at så sliten og ufokusert som jeg var, kom jeg bare til å gjøre vondt verre om jeg presset meg selv igjennom resten av treningsøkta.
Så for første gang, gav jeg opp dagens økt. Resten av tiden brukte jeg på å se på Bjørn og min kollega David som trente, og på å rydde i vektene. Det har aldri vært å ryddig iblandt vektene på Elixia Sandnes...
(Så lenge det varte før noen rota igjen)
Og hvorfor gikk den økta i dass? Jeg kan jo ikke si sikkert, men det virker unektelig som om kroppen blir helt utlada etter tung julemat og masse julegodt.
Jeg har rangla, sovet dårlig eller ikke sovet i det hele tatt, gått på trening og klart meg greit. Men det føles verre å få kroppen igang etter julemiddagen, og det har i grunnen hengt i etterpå også.
Så jeg konkluderer med at jeg lengter allerede tilbake til hverdagen og normalen igjen. Gi meg havregrøt, kylling/ris og brokkoli...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar