Først og fremst må jeg få ønske dere alle ett riktig godt nytt år!
Nok en gang er tiden kommet for å skrive feil dato, dvs årstall i noen uker fremover, mens ungene morer seg med den urgamle: "Hva fikk du til jul i år?", og de stakkarene som ikke tenker fort nok og svarer, får slengt tilbake: "Haha, det har ikke vært jul i år!"
For min del gleder jeg meg til ett nytt år, selv om selve nyttårsfeiringen ikke ble helt som jeg hadde planlagt. Jeg var en av de som klarte å bli syk i romjula, så jeg ble sittendes hjemme alene med hunden min, Truls, som selskap.
Mann og barn sendte jeg avgårde til nyttårsfeiring dit vi hadde tenkt oss, det var jo liten vits i at alle skulle gå glipp av den. Men det føltes litt rart å se dem kjøre avgårde uten meg.
Det er første nyttårsaften jeg har tilbragt alene, og jeg må tilstå at med tidligere minner om rom-jul som ble tilbragt på sykehus osv, så kjente jeg litt på panikken.
Jeg var redd for at det skulle føles sånn som det gjorde, da jeg for fire-fem år siden (er faktisk veldig tidsforvirret om den perioden jeg var syk), ble innlagt første juledag på sykehuset. Der ble jeg helt frem til nyttår, og jeg husker svært lite fra hele greia, annet enn en fæl følelse av redsel over hva som feilte meg, og skuffelse over å ikke kunne være tilstede for barna mine som en mamma skal...
Noe av det som har vært best de siste to årene, etter at jeg begynte å trene og få kontroll på vekt og kropp, er at jeg nesten ikke har vært syk i det hele tatt. Der jeg før ble liggendes i ukesvis av alt som gikk av influensa og annet, så har jeg vært den som ikke har blitt syk i det hele tatt, mens mann og barn har fått sitt.
Så da jeg ble syk nå, ble jeg litt redd. Redd for at nå er flaksen min brukt opp. Kroppen min skal svikte meg igjen. Nå kommer jeg til å bare bli sykere og sykere, frem til hele livet jeg har sloss for å bygge, opp går til helvete igjen.
Og jeg vet... idiotiske tanker. Idiotiske følelser... Men jeg kan ikke stoppe dem fra å komme, jeg kan bare prøve å styre hvordan jeg reagerer på dem når de først dukker opp.
Denne gang fikk jeg bevist for meg selv, at jeg faktisk er sterk nok til å få bort de dumme tankene. Jeg nekter å gå og bære på en redsel, som etter all logikk ikke er nødvendig eller reell.
Jeg er kjempeheldig for at jeg ikke har vært syk på ett par år, men det er jo helt normalt å få noe før eller siden.
Så jeg har stresset helt ned. Fått lest noen gode bøker, sett på filmer jeg ellers aldri hadde hatt tålmodighet eller tid til å se, og jeg har slappet av.
Feberen forsvinner når kroppen min har ordnet det den skal. Halsen som føles som om den er full av glasskår eller piggtråd hver gang jeg svelger, kommer også til å bli bedre.
Og jeg? Jeg har fått en verdifull lærepenge som har gjort meg enda sterkere. Jeg har lært at jeg ikke trenger å være redd for at kroppen min skal svikte meg mer, for om den så skulle gjøre det en dag, kan jeg ikke gjøre noe med det nå uannsett.
Jeg har lært at jeg trives i eget selskap. At det er altfor lenge siden jeg har lest en bok som ikke var en fagbok, for jeg har egentlig alltid elsket å lese, helt frem til jeg ble så syk, at jeg ikke klarte å lese. Etter det har jeg ikke klart å finne lesegleden igjen, men kanskje nå?
I tillegg har jeg fått en påminnelse om at jeg har mange gode venner, og mennesker som bryr seg om meg! Ikke mindre enn to ganger dukket det noen opp på døra mi i går, med blomster og en klem sånn helt spontant, bare fordi jeg var hjemme alene på nyttårsaften.
Så på tross av alt jeg hadde trodd, så kommer jeg til å tenke tilbake på dette årskiftet med ett smil. Livet gir oss alltid noen uforutsette utfordringer, men hver eneste gang vi overkommer dem, står vi sterkere og stødigere, bedre rustet til å takle neste hinder.
Jeg håper dere alle får ett fantastisk år, med muligheter, glede, spenning og alt dere ønsker dere av gode ting. Bare husk å kjenn igjen muligheten, og benytt deg av den, når den stirrer deg inn i øyet...
Livet består av alle de underlige små øyeblikkene som skjer rundt oss hele tiden. Livet er i hverdagen, i pausen, på skolen, i samtale med en god venn. I drømmene dine, i køen på vei til jobb.
Hvor enn du bor, eller hvordan du lever, sørg for at du lever i ditt liv her og nå.
Ikke vent på den store tingen, som skal gjøre livet ditt bra. Du vet aldri hva som kommer, men du kaster bort det du har mens du venter i uvisshet...
Mitt nyttårsforsett: jeg skal fortsette å leve livet i hverdagen <3
Hva med deg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar