En av de første som kontaktet meg på grunn av bloggen min, var herlige Bente fra Sandnes. Hun hadde lest den via en felles bekjent på facebook, og lurte på hvordan hun kunne følge meg for å få med seg nye innlegg, eventuellt om det gikk ann å følge meg på facebook for å få dem med seg.
![]() |
Step-up med kjetting som ekstra utfordring! |
Det jeg ikke tenkte på var at ved å være venner på facebook, med noen du aldri har møtt, så får du likevel ett inntrykk av hvordan de er, og en følelse av at du kjenner dem litt.
Bente tok ikke mange ukene før hun gav beskjed om at hun hadde bestemt seg. Hun ville endre livsstilen sin, og hun ville ha hjelp av meg til å gjøre det!
Jeg ble hoppende glad! Det var jo akkuratt dette jeg ville jobbe med, og Bente virket som en spennende og motivert dame.
Men før vi fikk gjennomført vårt første møte, måtte Bente avlyse på grunn av en syk far. Og de neste ukene gikk for henne med på å være tilstede for ham på sykehuset.
![]() |
Bente i gang med Kettlebell Snatch for første gang. |
Så en dag forstod jeg at faren var død. Bente hadde postet ett bilde av ham på facebook, hvor hun takket for gode minner. Jeg har aldri opplevd å miste noen av mine foreldre, så jeg kunne bare tenke meg at hun hadde det tungt.
Jeg hadde full forståelse for at trening ikke helt passet inn i hverdagen, når det er ti tusen ting som må ordnes etter ett dødsfall i familien. Og dermed ville jeg ikke mase på Bente.
Ukene gikk, og jeg tenkte stadig på henne, håpte at hun taklet stresset og hadde det så bra som overhodet mulig. Så dukket det opp en kampanje på PT-timer på Elixia i oktober, og da Bente hadde sagt rett ut at hun ville starte treningen så fort hun fikk hodet over vann, ville det vært dumt om hun kom få dager etter kampanjen var over...
Selv har jeg opplevd hvor mye trening har å si for både den fysiske og mentale biten, og jeg tenkte at det kunne gjøre også Bente godt å komme i gang. Så jeg hoppet i det og sendte henne en melding, med beskjed om at hvis hun var klar og ønsket det, så var denne kampananjen altså på gang.
Dermed gikk det ikke mange dagene før jeg og Bente skulle møtes "face to face" for første gang. Jeg var spent på hvordan hun var i forhold til det inntrykket jeg hadde dannet meg.
Da hun kom i mot meg nede på Elixia Sandnes, ble det ingen formell håndhilse-greie. Vi gav hverandre en klem, siden vi allerede følte vi kjente hverandre. Og jeg kunne umiddelbart ane en gnist i denne dama, som bare ventet på å fyre opp skikkelig.
Bentes mål med å begynne å trene, var at hun måtte ned i vekt. På samme måte som meg, hadde hun klart å minke via slankekurer flere ganger før, men gikk sakte men sikkert opp igjen. Denne gang handlet det om å finne den nye stien for livet hennes, som kunne sørge for at hun fikk kropp og helse tilbake, og holdt seg der!
Dermed satte vi igang. De første treningstimene gikk til litt screening, da jeg måtte finne ut hvilket nivå hun var på, og hvilke problemer og skavanker vi måtte jobbe rundt.
Det var lite bevegelighet hos Bente. Hun var ustø, litt engstelig for å skade seg selv, falle osv. Hun hadde stor forskjell på styrken i høyre og venstre side, og kondisjonen var heller dårlig.
![]() |
Bakre delt flyes i TRX var en av øvelsene Bente ikke turde gjøre i begynnelsen fordi hun var redd for å slippe taket... |
Men hun hadde guts! Og hun hadde "umf", som hun kaller det. Hun gav maks på hver eneste trening, og hun gjorde hjemmeleksene sine immellom øktene. Jeg sa at jeg ville ha en tilbakemelding om når hun var på egentrening, noe som resulterte i at hun "snappet" meg bilde av inngangsdøra på Elixia hver gang hun var der...
I desember var hun tre uker på Nærland Rehabilitering, i regi av LHL (for hennes del i regi av overvektsklinikken på SUS). Jeg var spent på hva hun kom til å ta med seg av lærdom derfra. Jeg fikk stadig oppdateringer, og det var tydelig at hun virkelig gjorde mest mulig utav oppholdet.
Fremgangen til Bente har vært enorm! På tre måneder har hun gått ned over 15 kilo, blitt mye sterkere og kan utfordres med stadig tøffere øvelser. Hun stråler som en sol når hun kommer på trening, og øvelser som hun ikke turte gjøre helt i starten, tar hun nå på strak arm!
Bente er en av dem som jeg vet kommer til å nå sine mål. Det kan jeg si fordi jeg ser pågangsmotet, innsatsen og dedikasjonen hun har. På tross av dødsfall i familien, og jobben som hun mistet ved nyttår på grunn av nedskjæringer i oljebransjen, så står hun på og gir ikke opp!
Jeg er utrolig glad for å ha blitt kjent med deg Bente! Du er ett herlig fyrverkeri av ei dame, og jeg er heldig som får lov til å følge deg på veien. Du er til motivasjon og inspirasjon, og du er en av de som gjør at jeg føler meg som verdens heldigste som får lov å jobbe som Personlig Trener!

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar