torsdag 8. januar 2015

Feit som en julegris!?!?!?

Det er ganske mange som har spurt meg hvordan det kan ha seg at jeg var så stor som over 135 kg, før jeg begynte å trene og legge om kostholdet mitt for to år siden. Kanskje ikke så rart at de spør, for mange av de som kjenner meg, så meg nesten ikke det siste året før det, da jeg helst gjemte meg bort hjemme, mens de verste kiloene krøp på.

Jeg har nemlig ikke alltid vært stor. Jeg hadde ingen vektproblem i ungdommen eller barndommen, den krøp først på da jeg begynte å jobbe på en ESSO stasjon i 16 års alderen. Mye dårlig bensinstasjon-mat og kjedespising på jobb var uten tvil synderen her.

Så klarte jeg å kvitte meg med kiloene mangfoldige ganger, ved hjelp av diverse slankekurer eller fordi jeg var syk. Men hver gang krøp de på igjen, og jeg var hakket verre stillt enn før jeg starta kuren.

Felles for alle mine slankeforsøk som gikk på trynet, er at jeg stakk hodet i sanden og ikke ville innse at jeg måtte følge med på vekta. Jeg eide ikke engang en badevekt, og overså lett klærne som begynte å bli trange, til fordel for de plaggene som var mer "behagelige".

Denne jula bestemte jeg meg for å utføre ett lite eksperiment med meg selv som prøvekanin. Jeg tillot meg selv å spise akkurat hva jeg ville, så mye jeg hadde lyst på, hele jula. Og jeg har fråtset i sjokolade, julemiddag og andre godsaker. Ikke i helt ekstreme mengder, men dette er likevel mat og sukkerholdige saker som jeg vanligvis ikke tillater meg selv mer enn en veldig sjelden gang.

Underveis har jeg faktisk lagt merke til at kroppen min endret seg litt. Jeg følte meg oppblåst i magen, la plutselig merke til at jeg fikk sånn "trusekant-merke" i sia, og buksene strammet pittelitt mer over lårene. 

Så jeg var ikke i tvil om at jeg hadde lagt på meg denne gang. Men nå når jula var over, var det på tide med den endelige oppsummeringen av eksperimentet mitt: Hvor gærnt kan det bli på en liten juleferie?

Da jeg gikk på vekta fikk jeg sjokk... 

Plutselig ble det tydelig for meg hvordan det er mulig å gå opp 60 kilo på noen få år.

Vekta mi viste at jeg hadde gått opp 5 kilo!!!!

Det vil si mange måneders arbeid i dass, på grunn av snaut to uker med julegodt og fri.

Jeg hadde lyst til å hyle, grine og rive meg i håret på en gang. Jeg skjems, jeg var sint på meg selv og sjokkert på en gang.

Men beviset er der. Og jeg har ikke tenkt å godta resultatet. De ekstra kiloene skal av igjen, fortere enn svint!!!

Så var det verd det? 5 kilo for sjokoladen? Nope!

Likevel fortviler jeg ikke, når det første sjokket hadde lagt seg. Dette beviser bare det jeg inderst inne visste, og jeg vet at det ikke kommer til å ta meg lenge å bli kvitt kiloene igjen.

Men det beviser også at jeg faktisk må fortsette å ta de samme valgene om og om igjen, for resten av livet. Jeg må velge å spise sunt, og jeg må velge å trene. For hver gang jeg velger noe annet, så kommer dette til å skje igjen...


Jeg har vært temmelig feit, 
men jeg trenger ikke være teit!
Ta fornuftige, sunne valg,
ikke fall for sjokolade-salg!
Rema1000 ryk og reis,
du hjalp meg å gå skjeis!
Nå skal jeg skjerpe meg,
trene, jobbe og hjelpe deg!
For du vil ikke gå i samme fella,
når du heller kan være en flott "Bella".


(Kunne ikke dy meg for ett lite morgen-dikt ;-)







Blogglisten hits

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar