Det føles sprøtt å tenke på at for litt over to år siden, satt jeg hjemme i stua mi, med nyoperert fot og en boks med "Ben & Jerrys" iskrem på fanget.
Jeg var over 50 kilo tyngre, sliten, vond og faktisk ganske ulykkelig.
Alt i livet dreide seg om begrensninger. Alt jeg ikke kunne gjøre, orket å gjøre eller trodde jeg var i stand til å gjøre.
Jeg orket snaut å reise meg fra sofaen, for å hente ett glass vann til meg selv, og tven var min trofaste venn og underholder.
Jeg jobbet deltid i eget firma (RMB Malerservice AS), men jeg hadde sørget for at Bjørn (mannen min) tok seg av alt arbeid som måtte utføres utenfor husets fire vegger, eller som involverte å faktisk møte noen, eller snakke med dem i telefonen.
Så gjemte jeg meg bak Mac'en på fanget. Sendte mailer, oppdaterte hjemmesider eller annet arbeid med regnskap og offentlige rapporter som kunne leveres digitalt.
Alt for å slippe å treffe mennesker...
Kontrasten:
Denne helgen var jeg på kurs i Oslo med to fantastiske fyrer. Martin Norum er Personlig Trener, forelseser ved skolen jeg selv tok PT-utdannelsen på (AFPT), og dukker ofte opp på "God morgen Norge" som deres treningsekspert.
Yngve Apneseth er også PT, og har vært på det norske landslaget i vektløfting i en årrekke. En av Norges beste innen Olympisk Vektløfting altså!
Inne på en liten crossfit gym på Bislett, har vi vært 5 kursdeltakere, som har svettet og løftet på vekter i 12 timer fordelt på to små dager.
Og jeg har hatt det helt fantastisk!!!
Jeg har lært en del av Dag om vektløfting, og øvd på egen hånd i halvannet år. Jeg har fått en stor lidenskap for disse to øvelsene som kalles "Rykk" og "Støt" på norsk, og "Snatch" og "Clean&Jerk" på engelsk.
Det må være noe med de ekstreme ytterpunktene som jeg kjenner rusher igjennom kroppen min hver gang jeg får til å rykke vektstangen opp over hodet på strake armer.
Hvor mye lengre bort fra hun overvektige, uføre, "gitt-opp-dama" går det ann å komme?
Jeg kom hjem fra turen, sprengfyllt av motivasjon, glede og blåsvarte skuldre (det er tungt å slenge vekter på skuldrene når du begynner å bli litt trøtt). Jeg har gangsperr i muskler jeg bare hadde hørt om på anatomi forelesningene, men aldri kjent selv at jeg hadde. Jeg har mistet minst 500 gram hud fra hendene, har vannblemmer og bitemerker inni munnen...
Og jeg elsker det! Gleder meg som en unge til å gå på jobb i morgen og løfte enda mere innimellom kundene mine på Elixia Sandnes!
Og jobben i eget firma? Den har jeg fortsatt. Men jeg har ansatt andre til å gjemme seg bak mailer og skjemaer, mens min jobb er ut å mingle, markedsføre bedriften vår og være sosial.
Fra enstøing og sosial angst, til utadvendt "jeg-elsker-å-være-med-mennesker"....
Fra sofaen og foretrekkede gardiner, til plattformen min på Elixia Sandnes, med X-antall kilo på strake armer over hodet...
I am a champion!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar