Denne dama har i likhet med meg hatt noen skikkelige nedturer i livet, hvor hun blandt annet var sengeliggendes og rullestolavhengig på grunn av ME.
Men i dag er hun frisk, og reiser rundt og har foredrag for å hjelpe andre til å lære noen teknikker som hjalp henne ut av ME-fella.
Hun åpnet med å fortelle om at hun etter flere år som skikkelig syk, reiste på ett tredagers kurs om noe "lighetening" greier i London. Jeg var straks meget skeptisk, da jeg har hørt om disse kursene, og jeg kunne ikke forestille meg at noe lys-terapi skulle ha så mye å si.
Men det er mulig jeg ikke hadde satt meg skikkelig inn i hva kursene gikk ut på, og jeg har forestillt meg noe som ikke helt var i tråd med virkeligheten. Det hun presenterte for oss i går, var ihvertfall noe helt annet enn jeg hadde trodd på forhånd.
Hun snakket mye om kroppens "fight og flight" reaksjon. Dette er prosesser som kroppen setter i gang eller stenger av, alt etter som hva som er viktigst, når vi er i fare. Det blir liksom ikke så viktig å spise, gå på do eller å sove, hvis du plutselig er fanget i ett rom med en tiger!
Nå er det ikke så mange tiger-problemer for de fleste av oss, men greia er at ved stress så utløser kroppen mange av de samme reaksjonene.
Og stress... vel... DET er det ingen tvil om at de fleste av oss møter mye oftere enn tigre...
Det hun hadde lært på kurset, som hjalp henne å bli frisk, var å lære å endre tankegangen. Stresse ned. Senke kravene til seg selv og de rundt henne.
Når hun begynte å fokusere på at hun hadde det bra, at hun var frisk og glad, istedenfor alt hun ikke kunne gjøre og alt som var vondt, så slappet kroppen av nok til at hun kunne begynne å bygge seg opp igjen.
Utallige ganger mens hun snakket, tenkte jeg at dette kunne jeg stått der oppe og fortalt som en sannhet om min reise ifra sykdom og uførhet. Jeg var ikke bevisst hva jeg gjorde for å bli frisk, jeg hadde ikke gått på noe kurs eller hadde noen som kunne lære meg hva jeg skulle gjøre. Men jeg innså at jeg gjorde akkuratt som henne. Jeg begynte i det små å endre mine negative vaner, mitt negative syn på meg selv, helsa mi og overvant frykten som alltid gnog inni meg...
Jeg visste ikke hva jeg gjorde, men likevel gjorde jeg akkuratt som henne. Jeg endret hjernens nervebaner i fra å fokusere på redsel for hva som var galt med meg og smerter, til glede, mestring og ting som gjorde meg glad og trygg.
For meg ble treningen og støtte fra gode venner avgjørende. De fysiske hormonelle prosessene som skjer i kroppen ved trening hjalp meg å snu den negative spiralen jeg satt fast i, og i dag er det helt fjernt for meg hvor vanskelig jeg hadde det. Heldigvis!
Tilslutt gav damen oss en hjemmelekse. Vi skulle ha en "3:1- lek" hver dag. Det betydde å få med oss familien på å hver kveld si tre ting vi var glade for i løpet av dagen som var gått, samt 1 ting vi gledet oss til i morgen...
Jeg har aldri gitt den leken noe navn, eller begrenset den med antall, men jeg innså at jeg gjør faktisk det hver eneste dag. Jeg tenker igjenom flere ting som har hendt i løpet av dagen som gjør meg glad, stolt og er positivt. Og jeg velger ut noe jeg vet kommer neste dag, som jeg gleder meg til.
Ingvild mente at ved å gjøre dette ville alle få sove lettere, fordi kroppen slapper av og er i positivt modus.
Jeg har for første gang på mange år, klart meg i månedsvis uten sovetabeletter etter at jeg begynte å tenke sånn...
Kanskje det rett og slett er noe i det?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar