Må jeg slutte som PT på Elixia?

I dag satt jeg i resepsjonsområdet på Elixia Hana, etter den første treningsøkten på en uke på grunn av at jeg var sjuk hele forrige uke. Det føltes godt å få brukt kroppen igjen, og selv om det var tungt så var jeg glad for at jeg endelig kom meg igang igjen. 

Mens jeg satt der og ventet på mine egne PT-kunder som skulle komme etterhvert, suste det mange tanker rundt i hodet mitt. Jeg har hatt mye å tenke på den siste måneden, og det har ikke vært så lett å finne det rette svaret. Jeg skal fortelle mer om hvorfor senere.

Jeg legger merke til en dame som tydeligvis har vært på trening selv. Hun titter på meg, og jeg smiler tilbake og sier "hei", i forventing av vi bare er høflige med hverandre og fortsetter videre til hvert vårt...

Men denne damen hadde noe på hjertet, og kommer forsiktig bort mens hun forteller at selv om hun ikke kjenner meg, så har hun fulgt med meg nede på Elixia. Hun leste innimellom her på Blygebloggen, og ville bare si at hun syns det var så flott det jeg hadde gjort!

Det var som om hun kom på bestilling. Hun kunne ikke ane noe om tankene som har rast rundt i mitt hode den siste måneden. Men idet hun pratet med meg, var det som en liten stemme hvisket i hjertet mitt: "Du er på rett sted Renate, ikke glem det!"

Jeg har nemlig vært temmelig usikker på om jeg skulle fortsette som PT på Elixia Hana den siste måneden. Ikke fordi jeg er lei av jobben, men fordi kjeden er stor og må følge instrukser og pålegg fra ledere lengre oppe i systemet.

I kontakten min står det oppgitt ett visst antall PT-timer som jeg har forpliktet meg til å levere i måneden. Men selv om jeg planla opprinnelig å jobbe fulltid som Personlig Trener, så ville livet det litt anderledes. Jeg klarer ikke å levere så mange timer samtidig som jeg skal være daglig leder i RMB Malerservice, og har det siste halvåret fått en liten uskreven "dispensasjon" fra kravet om å jobbe fulltid.

Nå har imidlertid Sats Elixia sentralt gått ut og sagt at de ønsker å skjerpe kravene. De vil bare ha fulltids PT-er, så en oppryddning er nødvendig. Vi ble informert om dette på ett felles møte på vårt senter, og jeg kjente at hjertet sank inni meg idet jeg visste at jeg ikke har mulighet til å levere det de ønsker fra meg...

Så kom tankene. Er dette alt? Er jeg ferdig som PT? Hva gjør jeg nå? Hvorfor er jeg ikke god nok med det jeg klarer å levere?

Jeg er ikke villig til å ofre malerfirmaet mitt for jobben på Elixia. Men uten Elixia er jeg redd for å drukne i kontorarbeid, administrative beslutninger og alvor. Jeg trenger begge deler for å gjøre begge deler best. For å ha balanse...

Men jeg skjønner hvorfor Elixia vil rydde opp. Det hadde vært lettere å takle hvis jeg ikke forstod. Hvis jeg kunne blitt sur eller syns de var urimelige. Men med bakgrunn som arbeidsgiver selv, så forstår jeg det så inderlig godt...

Etter to uker med grubling, fikk jeg ett eget møte med mine senterledere om saken. De ville vite hva jeg tenkte og ønsket. Jeg sa jeg klarer ikke levere timene dere ønsker, men jeg ønsker jo å få bli. 

De skulle dermed undersøke om det var mulig at jeg kunne få bli på tross av "reglene". Og jeg gikk ut av møtet med en kjip følelse av å måtte be om en spesialbehandling som jeg ikke nødvendigvis kunne forvente.

Kort oppsummert så gikk det enda noen uker uten avklaring, og jeg gikk utifra at det ikke var noen muligheter videre. Jeg satte meg da ned og skrev en mail der jeg forklarte at jeg ønsket å sluttføre de kundene jeg hadde, men jeg hadde forståelse for at jeg etter det var ute av Elixia systemet...

Den mailen var tung å skrive, men jeg kjente at jeg ikke hadde lyst å gi opp treningsbransjen. Så derfor var jeg innom mange alternativ videre. Skal jeg starte opp eget treningssenter? Finne en annen kjede og jobbe der? Finne ett uavhengig senter? Alene eller med andre? 

Valgene var mange, men jeg prøvde å finne en plan eller ett slags mål å sikte meg mot.

Dagen etter mailen min var sendt, kom kontrabeskjeden jeg ikke trodde ville komme. Min stakkars sjef på ferie i Florida, sendte meg meldinger om at hun ville ha ett møte med meg. De hadde en plan! De kunne få til en avtale, og de ville ikke miste meg!

Så i dag satt jeg og tenkte dere nede på Elixia Hana. Er jeg ferdig her? Klarer jeg virkelig å holde fokuset oppe uten denne jobben? Kan vi finne en løsning?

Jeg er redd for å slutte å jobbe som PT, og bare jobbe med administrativt/kontor... Hvor lenge går det før jeg blir så travel at jeg skipper egentreninger? Plutselig har jeg ikke trent en hel uke. Så blir det to... En måned... Så får jeg så mye vondt at jeg går til legen og ber om mer smertestillende. Så trenger jeg sovepille igjen fordi ansvaret med eget firma holder meg våken om natta og jeg klarer ikke slappe av?


Så legger jeg på meg igjen. Blir inaktiv fordi jeg har så mye vondt. Så mister jeg førerkortet fordi jeg trenger for mye medisiner igjen. Så går eget firma i dass fordi jeg er for sjuk til å drive det...

Snakk om å male fanden på veggen, men faktum er at uten trening og rett fokus i livet, så er det dithen livet mitt kommer til å føre meg. Og det i ekspressfart! 

Men det er litt fristende å slutte som PT. Jeg har hatt ett tøft halvår, innkjøringsfasen som daglig leder i eget firma har sammen med PT-jobben gitt meg i snitt 12 timers dager på jobb. Den verste overgangsperioden er nå over, men jeg er sliten. Dritsliten... Gleder meg til ferie. Har lyst til å tilbringe ettermiddager og kvelder på sofaen eller terrassen og slappe av med gode venner og familie. Jeg vil ha tid til meg selv igjen...

Idet denne damen kom bort i dag, og gjorde meg oppmerksom på hvilken jobb jeg faktisk har utrettet, så kjente jeg at enhver tvil om hvor jeg ønsker å være ble blåst bort. Det kan godt være jeg ikke kommer til  jobbe på Elixia hele livet, men jeg kjenner i hjertet mitt at jeg er ihvertfall langt i fra ferdig der enda!

Så jeg ønsker å rette en stor takk til deg som turde si det du sa til meg i dag... Du minnet meg på hvem jeg er og hvorfor jeg er der jeg er. Du minnet meg på hvor jeg må holde fokus for å fortsette å være den beste utgaven jeg kan være av meg selv...

Denne måneden når jeg har lurt på hva jeg skal gjøre videre, har jeg kjent på behovet for å få jobbe enda mere med å hjelpe mennesker til å få ett bedre liv ved hjelp av trening. Ikke bare dem som sliter med overvekt eller fysiske problemer, men også dem som har en psykisk baggasje som tunger dem ned. 

Jeg tror tiden er inne til å tenke utenfor boksen, og jeg skal bruke sommerferien godt på å slappe av og bygge meg opp igjen. Så skal jeg finne ut hvordan jeg kan få lov til å bygge opp mennesker både fysisk og psykisk igjennom mine to fantastiske jobber!