Karyn og jeg har hatt en usedvanlig lang dialog per sms, før vi omsider traffs "face-to-face". Jeg hadde fått henne på min liste over nye medlemmer allerede i fjor høst, og jeg prøvde derfor å kontakte henne for å avtale når hun ville bruke sine 2 PTStart timer.
Alle nye medlemmer ved SatsElixia får to timer hver, slik at vi som jobber som PT kan få hjulpet dem i gang med treningen. Det er da vi prøver å finne ut om de har kunnskap og motivasjon nok til å klare seg på egenhånd, eller om de trenger hjelp av oss.
Som oftest ender jeg opp med å møte dem som er på lista mi, innen to uker. Men med Karyn ble det anderledes. Ting tok tid, og avtaler måtte utsettes. Hun ble syk, sønnen ble syk, det var ferie, også ble jammen meg jeg syk også. Utgjort!
Etter godt og vel to måneder, begynte jeg å lure på om jeg skulle gi henne opp. Jeg ble jo litt redd for at det ble bare mas fra min side, og at hun foretrakk å ende opp som støttemedlem fra sofaen. Men hele tiden lurte tanken i bakhodet på meg; Hun hadde ikke meldt seg inn hvis hun ikke ville noe...
Da vi endelig klarte å få til ett møte, følte jeg allerede at jeg kjente henne litt etter alle sms'ene. Men samtidig hadde jeg dannet meg ett bilde i hodet mitt, som viste seg å ikke stemme med virkeligheten.
Jeg så for meg en litt sliten hjemmeværende mamma, med de "vanlige" vektproblemene etter sitt første barn.
Karyn var ikke sånn. Hun kom inn døra, så litt usikker ut, men bar hverken preg av å være sliten eller å være mor. Og ekstra kilo? Nope! Tvert imot...
Det ble tidlig klart at Karyns mål med trening var ikke bare den vanlige "komme i bedre form", eller "få mer overskudd". Selv om hun gjerne ville det også. Karyn imponerte meg med å raskt informere meg om at hun syns hun var for tynn, og slet med å få vekta opp. Hun ville legge på seg. Hun ville ha former. Og hun ville at formene skulle komme ved å bygge muskler fremfor å øke fettprosenten.
Jeg ble kjempeglad! Det er jo så kjekt med variasjon, og her måtte jeg tenke anderledes. Samtidig så måtte jeg finne ut hvordan jeg kunne være sikker på at jeg faktisk hjalp Karyn å bygge seg opp, fremfor å bryte henne ned.
Jeg måtte være sikker på at hun spiste nok, og spiste riktig. At Karyn er vegetarianer gjorde utfordringen komplett.
Løsningen ble at vi satte igang ett treningsopplegg for å bygge muskler, og vi tok en InBody scan ved start for å se hva vi hadde som utgangspunkt med tanke på fettprosent og muskelmasse. Deretter har vi fulgt opp med en ukentlig veiing, og i perioder sendte hun meg "Snapp'er" av maten sin, slik at jeg kunne se hva hun spiste, og ikke minst at hun husket å spise nok.
Vi er ennå i startgropa på vår reise sammen, Karyn og jeg. Hun trener hardt, står på og imponerer stadig med hvor fort hun tar instruksjoner og mestrer øvelser.
I tillegg er hun en usedvanlig flott jente, og det er alltid morsomt å se når hun trener med meg på formiddagen. Da er nemlig flere av "pensjonist-stammisene" på trening, og de titter ofte beundrende på henne. Det er nok noe med alderen, at menn blir trygge nok på seg selv til å beundre noen åpenlyst, uten at det finnes kleint eller påtrengende.
Jeg legger ved ett lite utvalg bilder av Karyn på trening, og etterhvert vil det nok komme flere innlegg og bilder..
Jeg gleder meg til å følge deg videre Karyn! :-D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar