I går var jeg med på å arrangere ett seminar for ADHD Norge Rogaland, på ett hotell i Stavanger.
Og da jeg satt og skulle ta imot deltakerene, for å krysse av hvem som var kommet og gi dem mapper med informasjon, dukket plutselig naboen min opp forrann meg.
Jeg smilte selvsagt og sa "Hei!", mens hun smilte tilbake og var overrasket over å se meg her. Jeg forklarte at jeg er nestleder i fylkesstyret, men fikk ikke sagt så mye mer, for det var kø av folk som skulle registreres. Når 140 deltakere skulle inn, var det rett og slett litt hektisk, og jeg tenkte ikke mer over saken.
Noen minutter senere er det noen som pirker meg forsiktig i skulderen, og når jeg snur meg står naboen min der igjen, og smiler spørrende. "Unnskyld!" Sier hun, "Men er det du som er kona til Bjørn???"
Hun kjente meg ikke igjen rett og slett! Jeg har jo opplevd en del sånt det siste året, naturlig nok med over 50 kg i forskjell på vekta. Men jeg blir likevel forundret hver gang, og enda mer bestemt på at jeg aldri mer skal måtte gjennomgå flere slike forvandlinger!
Og naboen min: Håper du leser dette, jeg syns det var kult at du var tøff nok til å spørre meg rett ut. I sånne anledninger pleier jeg nok å feige ut selv... 😉
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar