Husk å danse i regnet...

i det tankefulle hjørnet...

Helgen er kommet, og for en gangs skyld har jeg tid til å slenge litt på sofaen. Jeg burde jo nyte hvert øyeblikk jeg kan sitte i ro, men istedenfor kjenner jeg at jeg er litt rastløs og lurer på hva jeg skal finne på.

Datteren vår hadde bursdag forrige helg, så senere i dag skal hun ha selskap på Pralin i Sandnes. Hun og venninene skal få lage ting i sjokolade, og jeg ser for meg sjokoladefontener og annet snadder... Jeg er sååååå svak for sjokolade, men heldigvis er det mannen min som skal være med dem der nede, for jeg hadde sikkert blitt kasta ut etter å ha lagt meg under sjokoladefontenen med åpen munn! ;-)

Etterpå skal datteren vår ha med seg en av venninene hjem på overnatting, så jeg tenker jeg får prøve å lage litt stemmning her hjemme imens de koser seg. En runde med tenning av stearinlys pleier å hjelpe på, spesielt når jeg er rastløs. Det er liksom noe magisk som skjer når det begynner å mørknes ute, høstregnet har satt inn, og tiden for kosekvelder inne er kommet. Hvis jeg klarer å finne roen da...

Skriften på veggen i stua mi...

Da jeg var på det sykeste for noen år siden, hengte jeg opp noen gode ord på veggen min i stua (se bildet). Da jeg fant dem på nettet helt tilfeldig, husket jeg noen episoder fra da jeg var yngre og nettopp hadde flyttet hjemmefra. Dere vet hvordan skikkelig heftig sommer regn er? Når det er varmt ute, og himmelens sluser bare åpner seg...? Vel, vi pleide kle av oss til bare undertøyet eller badetøy, løp ut på terrassen og danset og sang av full hals, mens vi ble søkkvåte, lo og bare kjente at vi levde med hver en fiber i kroppen.

Naboene stakkars satte sikkert kaffien i halsen, og vurderte å ringe noen med hvite frakker som kunne henta oss. Men det var noe herlig befriende med å bare være litt sprø, blåse i hva andre syntes, og slippe seg løs.

Etterhvert som livets alvor innhenta meg, sluttet jeg å danse i regnet. Jeg sluttet vel å danse punktum. Både billedlig og bokstavlig talt. Da jeg fant disse ordene på nettet, traff de meg derfor på flere måter. Jeg ble oppmerksom på hvor langt bort i fra min spontane og bekymringsløse natur jeg hadde beveget meg, og at jeg faktisk satt og ventet på at livets storm skulle blåse seg ferdig. 

Så jeg bestemte meg for at tiden var inne for å snu. Jeg ville ikke lengre sitte og vente på at stormen skulle få herje seg ferdig, jeg ville leve og nyte livet underveis. Reisen min var begynt, og ordene på veggen hjalp meg å holde fokus.

Når det er sagt, så regner det kattunger ute akkuratt nå, men jeg har ikke tenkt å kle av meg og løpe ut for å skremme nabolaget fordetom! Får skylde på at det ikke er rette temperaturen... :P

Å danse i regnet handler egentlig om å tilpasse seg livet og utnytte de muligheter som dukker opp underveis. Om å leve i hverdagen, hver dag, og ikke kaste bort tiden på å vente på alle de dagene og høydepuktene som vi tror er viktige eller riktige. 

Vi lever her... Vi lever nå... Det er alt vi har, alt vi vet... Ikke la det gå deg forbi, mens du venter på noe som kanskje ikke kommer.