Travle dager og litt skryt: Jeg løfta 100 kg i markløft i dag!!! Stolt som bare det!!!

 Det ble en lang og innholdsrik dag på jobb på Elixia Sandnes i dag. Nesten 11 timer i strekk, traska jeg rundt der nede, og selv om jeg er temmelig sliten, er jeg mest av alt takknemlig for at jeg faktisk er i stand til å gjennomføre det!

Det er ikke mange månedene siden jeg aldri hadde trodd at jeg kunne være frisk og sterk nok til å jobbe 100%, og langt mindre i en så aktiv jobb som det er å være Personlig Trener. 

Men kanskje det er akkuratt derfor jeg klarer det? Jeg har definetivt mye mindre smerter i kroppen når jeg beveger meg, og holder meg aktiv. 

I går kjente jeg godt på kroppen at jeg hadde hatt fri fra trening en helg, siden vi besøkte min svigerfar på Bømlo. Vi satt ikke og sløva i sofaen der heller. Dagene forsvant på kaien i Siggjarvågen, med hver vår fiskestang og faktisk ganske så god fiskelykke. Jeg er forresten glad for at jeg har en mann i sånne situasjoner, for det er gøy å fiske, men jeg hater å få den av kroken samt sløying. Så det tar Bjørn seg av... (jeg styker heller skjortene hans så er vi skulls)

Men noe trening og skikkelig svetting ble det ikke. Så når mandags kvelden kom, og alle dagens møter for firmaet vårt, RMB Malerservice AS, samt PT-timer med kunder var unnagjort, hadde jeg ikke fått trent noe selv. 

Jeg var så vond og sliten, at jeg mest hadde lyst å krølle meg sammen under dyna, og gi opp resten av dagen. Det hadde jeg definetivt gjort før, men jeg har lært etterhvert at det ikke funker særlig bra. I tillegg hadde jeg masse papirarbeid som måtte ordnes, uten at jeg følte jeg hadde noe som helst ork til det.

Så jeg sparka meg selv i rumpa, fikk Bjørn med meg, og kjørte ned til Elixia for tredje gang den dagen. Egentlig skulle jeg hatt en sånn telefonboks som Supermann skifter klær i, for jeg måtte skifte fra drakt til treningsklær, frem og tilbake 3-4 ganger i løpet av dagen...

"Det er ingen som noengang har angret på at de gikk på trening!" pleide PT-Dag si til meg, og det har jeg lært er sant. 

Det ble en halvannen times lang økt, med olympiske løft på programmet. Bildet med "Hammer strength" på er av plattformen jeg pleier stå på når jeg trener dette... Og denne mandagen gikk det over all forventning! Jeg fikk til noen vannvittig gode løft, og da jeg reiste hjem, var smertene nesten borte og humøret på topp! Vel hjemme fikk jeg tilogmed gjort alt jeg skulle der også. Nok ett bevis på at trening gir overskudd langt utover tiden den stjeler!

I dag hadde jeg også en super dag på trening, med en stor milepæl! Jeg løfta 100kg i markløft for første gang!!! Tenk at jeg kan være istand til noe sånt?!?!? Jeg blir helt forundret og takknemlig over hvordan livet kan forandre seg... 

Derfor slenger jeg med ett skrytebilde av ryggen min også. Det ene ble tatt i helgen, da jeg prøvde min nye kjole som er kjøpt inn til Bjørns bursdagsfeiring. Det andre er tatt på vår ti års bryllupsdag, som vi feirte i Thailand (der jeg sannsynligvis ble syk/smitta av amøbegreia som nesten tok livet av meg...) Dere ser nok selv hvilket som er hva... ;-)

Jeg var ikke på det største da bildet ble tatt, og langt der i fra. Men som sagt tidligere, så er bilde arkivet mitt begrenset, noe som sikkert mange kjenner seg igjen i, fordi jeg har unngått å være forann alle kameraer med stor innlevelse og dyktighet!

Det er uannsett gøy å se hvor mye bedre holdning jeg har fått, og at jeg faktisk kan skimte muskler på både rygg og armer. Nok en ting jeg ikke hadde trodd at jeg skulle like, men vet du hva? I love it!!! 

Da jeg begynte å trene så jeg for meg at jeg skulle nå mitt mål når jeg hadde nådd normal størrelse. Jeg har innsett at jeg tok feil. Det er alltid noe mer å sikte mot. Jeg ante ikke alt kroppen min kunne være istand til å gjøre, eller hvordan den kan bli til slutt. Men jeg gleder meg til å finne det ut på veien...