fredag 5. september 2014

Litt om kostholdet som har hjulpet meg ned i vekt...

Jeg har mottatt flere henvendelser fra forskjellige mennesker, som lurer på hva jeg har gjort med kostholdet mitt, for å kunne gå ned så mye som jeg har gjort. Selv da "KK" intervjuet meg, ville de veldig gjerne vite hvilken diett jeg har fulgt...

Men faktum er at jeg ikke har følgt noen diett i det hele tatt. Jeg har prøvd flere dietter og slankekurer før, som for eksempel Grete Roede,  Candida-kur, Herbalife og flere andre. Hver gang har jeg gått ned masse, men så fort jeg har sluttet med dietten, har jeg gått sakte men sikkert opp igjen, til større enn utgangspunktet.

Nettopp derfor innså jeg at det ikke nyttet å følge noen diett denne gang. Jeg ville ikke oppleve på ny, at alt arbeidet var forgjeves. Og da var det enkelt og greit ikke annet å gjøre, enn å innse at jeg måtte foreta en livstilsendring!

Det nytter nemlig ikke å tro, at etter måneder med beinhard selvdisiplin og vektnedgang, så når vi målet. Deretter avslutter vi det vi holder på med som faktisk funket, og går rett tilbake til de uvanene og det kostholdet, som gjorde at vi la på oss i første omgang. Da er det ingen annen utvei, enn at kiloene kryper på igjen... Ofte flere enn vi starta med.

Så det jeg faktisk gjorde denne gang, var først og fremst å være ærlig med meg selv. Hva var det jeg spiste som gjorde at jeg la på meg? Hvor mye spiste jeg av det? Når spiste jeg? Og ikke minst; hvorfor spiste jeg det?

Det ble klart for meg at jeg hadde gitt mat en altfor stor plass i livet mitt. Jeg trøste-spiste, jeg glede-spiste og jeg kjede-spiste. Det vil si at jeg spiste når jeg var lei meg, når jeg var uvel/syk, når jeg var sosial og når jeg ikke hadde noe bedre å ta meg til. Og jeg spiste altfor mye. For mye av feil ting, på toppen...

Sjokolade, is, hjemmelagede kanelboller, smågodt, cola og masse andre godsaker var ikke lengre lørdagsgodt, eller forbeholdt selskapligheter. Jeg hadde vært syk og uten matglede så lenge, at jeg ikke taklet overgangen fra apotekets næringsdrikker, og vanlig mat (ikke at det jeg ramsa opp nettopp går under vanlig mat altså...)

Så derfor spiste jeg mer og mer, hver eneste dag. Inntaket øket uten at jeg egentlig la merke til det, for vi blir så vant med det vi gjør. 

Det tok lang tid å innse hvor ille det hadde vært, men idet jeg begynte å trene, la jeg likevel umiddelbart om kostholdet. Jeg kuttet ut alt av snop og sukkerier til hverdags. Men problemet mitt var at jeg hadde kjørt meg helt fast, fantasimessig vedrørende mat. Jeg ante likom ikke hva jeg skulle lage eller spise, og måtte ty til PT-Dag for tips. 

Egentlig så hadde jeg nok trodd at han da ville hoste opp en diett-greie til meg, men det gjorde han ikke. Jeg fikk beskjed om å bruke huet, at jeg egentlig visste hva som var sunn mat, og hva jeg burde ligge unna.

Og det var selvfølgelig helt riktig, jeg trengte bare ett spark i riktig retning. I tillegg fikk jeg beskjed om å kutte ut halvfabrikata og ferdigmat. "Lag maten selv!" Var leksa som gikk igjen, så har du kontroll på hva som faktisk er oppi maten. 

Så derfra begynte jeg å kutte ut alle lettvinte løsninger, som forøvrig ikke var så lette. Niks mer Grandiosa og Toro, og alle andre saker i samme gate. Skal det først spises pizza, så lager jeg den selv, og sørger for at det ihvertfall er skikkelige råvarer i den. Supper er også lett å lage uten Toro-poser, når man bare bruker fantasien/internett-oppskrifter. Også slipper man alt saltet og annet gørr som det er altfor mye av i posemat. 

Jeg pleide også spise masse brød. Da jeg vokste opp var det ikke alltid tid til middag, og da ble det til å vi spiste noen skiver med ett eller annet på. Denne vanen har jeg hatt hele livet, at når fantasien i matveien stopper, så spiste jeg brødmat. Problemet er at fabrikkbakte brød i dag, er ikke særlig næringsrike eller sunne. Og selv om jeg trodde jeg var sunn fordi jeg spiste kneipbrød med makrell i tomat eller leverpostei, så ble kosten for ensidig og næringsfattig. Dessuten likte jeg veldig godt loff, baguetter, boller osv... Men det gjorde igrunnen ikke magen min, kan jeg fastslå nå som jeg har lagt om kostholdet.

Jeg spiser fortsatt brød også, men langt sjeldnere enn før. Ikke en gang daglig. Istedenfor lager jeg for eksempel kyllingsalat til lunsj med grov pasta, og bruker lette dressinger eller balsamico. Frokost er stort sett alltid havregrøt laget på Tines Styrk (lite fett, mye proteiner). Middag varierer, men jeg bruker mye basmatiris eller grov ris (prøvde meg på brun ris men den smakte fælt syns jeg). Rent kjøtt/kjøtt fileter som biff, kyllingfillet, hjort og lam. Jeg unngår farse, kjøttdeig, pølser, hamburgere, karbonader og slike produkter, på grunn av det høye fettinnholdet. Fisk er også supert!

Jeg drikker aldri saft, brus, juice eller andre sukkerholdige drikker, enten de er tilsatt sukker eller ikke. Holder meg til vann og blå farris til hverdags. Er det selskap eller helg, så unner jeg meg ett glass vin, litt sjokolade, is eller annet godt. Men ikke i de mengder som før. Jeg spiser en Japp, eller en is eller annet.... ikke fem. Og helgen er lørdag, ikke fredag til søndag... 

Som mellommåltider eller kveldsmat bruker jeg mye mager vanilje kesam, som jeg blander med litt store havregryn, mandler, frukt/bær eller lignende. Forsikig med nøtter (veldig høyt fettinnhold og ofte myyyye salt).

Middagsrester er også glimrende frokost eller lunsj. Grønnsaker med farge på er viktige. En brun tallerken (brød, potet, ris, pasta, kjøtt osv) inneholder sjelden nok næring. Også ser det mye mer delikat ut når du putter inn naturens flotte farger. Bruker gjerne det som er i sesong, for det smaker ofte best også. 

Ellers setter jeg ikke lengre gryter og skåler på bordet når vi spiser. Jeg bruker bevisst mindre tallerkener enn før, fordi vi fyller jo alltid opp tallerkenen ubevisst, og når du er opplært til å spise opp alt, ble det feil. Når du så må reise deg og gå inn på kjøkkenet for å fylle på mer, blir du mer bevisst hva du spiser, og terskelen for å overspise blir høyere.

Så ser dere kanskje at det er postet ett bilde av suhi på siden. Det var faktisk lunsjen min i går. Det er 100 kroners uke i Sandnes, og Sabi Sushi har vannvittig godt sushi! De som kjenner meg, vet at jeg oppdaget sushi for mindre enn ett år siden, men nå er jeg hekta. Sushi er faktisk noe av det beste du kan spise næringsmessig, hvis du først skal kjøpe ferdig mat. Ulempen er at kaloriinnholdet er forholdsvis høyt, så selv der bør utskeielsene begrenses.

Når det gjelder fastfood, så forsøker jeg å unngå alt. Helt unntaksvis har jeg vært på McDonalds en gang på over ett år, og bestillt en pizza fra Dolly eller Peppes en gang ca annenhver måned. 

Hvis jeg er på besøk, så spiser jeg det jeg får servert. Jeg vet jo sånn ca hva som er i maten, så da tilpasser jeg heller prosjonen deretter. Noen ganger når jeg har skeiet ekstra ut i ett selskap, så tar jeg en ekstra treningsøkt for å utjevne litt...

En kort periode før sommerferien, da jeg slet med de siste 8-10 kiloen som satt som støpt, så følgte jeg faktisk en kostholdsplan jeg hadde lånt fra mannen min. Den var effektiv, men beintøff. Da spiste jeg kun måltider bestående av kyllingsalat, laks med brun ris og asparges, eggehviteomeletter med honningmelon, mager kesam med mandler eller frukt og litt andre sånne ting. 

Da jeg ikke orket mere med dette bestemte kostholdet, gikk jeg tilbake til kostholdet jeg har hatt nå i halvannet år. Vektnedgangen stoppet litt opp da, men jeg gikk ingenting opp igjen...

Da håper jeg å ha fått med meg det meste. Hvis noen lurer på noe, så kommenter gjerne, så skal jeg svare som best jeg kan. 

For dere som ikke har login muligheter, så kan dere kommentere som "anonym", men fint om dere skriver "hilsen" også navnet ditt, så slipper jeg lure på hvem jeg svarer...

Jeg blir også kjempe gla hvis dere har lyst å dele bloggen min. Det er flere funksjoner her nederst under teksten, hvor dere kan dele både på mail eller på facebook.

Men nå ble jeg så sulten av alt matpraten her, at jeg tror jeg må gå og finne meg litt nattmat ;-P


4 kommentarer:

  1. Så inspirerende å lese bloggen din :) Kjempe bra jobba Renate :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Karin! Det betyr mye for meg å få tilbakemeldinger, det inspirerer liksom til å gidde å reflektere og dele mer. At min erfaring kan bety noe for andre, gjør liksom hele greia verd det! (Både delingen, erfaringen og jobbingen for å komme utav det...) :D

      Slett
  2. kjempebra Jobba Renate, leser alle blogginnlegga dine! har jo sjøl vært 140 kg men har gått en litt annen vei en deg.. og ender nok ikke opp som personlig trener :) Hilsen Silje (og Oskar, så du vet hvem Silje som skriver)

    SvarSlett
    Svar
    1. Wow! Jeg visste at du hadde variert litt på vekta di Silje, men jeg ante ikke at du hadde vært like ille som meg! Då må eg bare sei: DÆVEN ME E GOE!!!! ;)

      Slett