Verdens beste ekteskapsrådgivning: felles bokse- og brytetrening!!!

I farta, sikter på en uppercut eller 20... 

Idag hadde jeg og Bjørn felles trening sammen med PT-Dag. I det siste har vi fått lov å lære å bokse og bryte litt, og aldri ante jeg at det kunne være så gøy!

Ikke misforstå... Det er steintungt!!! Men for en fantastisk følelse å kjenne hvor tøff kroppen min er blitt, og hvor mye jeg tåler! Jeg rett og slett digger denne treninga, like mye som jeg elsker olympisk vektløfting. 

Yaiks! Jeg har arva mammaen min! Jeg sikter med tunga!

Og nok en milepæl er nådd i dag. Jeg har blitt fotografert på trening!!!

Jeg som har skydd kameraet i alle anledninger, har øvd meg litt i det siste på å ta bilder av Bjørn og noen av kundene mine som trener. Først med mobilen, for den er liksom så diskre å ta frem, men så fant jeg ut at når jeg har skikkelig kamera, så må det brukes!

La meg bare ligge her og dø litt i fred Dag!!!

Så de siste dagene har jeg vært litt mini-paparazzi på jobb, og i dag kom dagen der jeg klarte be Bjørn om å fotografere meg. Riktignok på trening i salen hvor det bare var oss tre tilstede, men det er en god start! Jeg har forøvrig ikke tenkt å bli en sånn fotofrik med kamera på meg til alle tider, men en noenlunde "normal" mellomting?

Når det gjelde treninga, så har jeg fått utfordret meg selv på flere fronter. Jeg trodde det skulle vært verre å "slå" etter noen, men oppdaget at jeg liker det. Bare for å ha det sagt, så er det selvsagt forskjell på trening og livet ellers.

Utslitt i pausene, men humøret på topp!

Jeg har også fått føle på kroppen at det går ann å få en "karamell" når man trener boksing og bryting. For noen uker siden skulle jeg holde "puta" som Bjørn og Dag skulle sparke mot. Jeg var nok litt for sløv, for plutselig skled foten til Bjørn av puta og smokka rett i ansiktet mitt. Det var dritvondt, men jeg skulle jo ikke være pysejente, så jeg rista bare på hodet og påstod alt var ok, mens vi fortsatte. Ett minutt senere gjør jeg samme dumme tabben igjen. Puta synker for langt ned, og vips der fikk jeg Dags fot i samme kinn...

Merkelig nok, så gikk jeg og kjente på at haka mi var øm og litt rar i noen uker etterpå, men det er en annen type vondt enn det jeg har vært vant til med kroniske smerter fra nerve- muskelsykdommen min. Og derfor gjorde det liksom ikke noe. Jeg visste jo hvorfor det var ømt, kjente at jeg ikke var alvorlig skadet, og da vil det gå over. Noe det forøvrig har gjort, og jeg gjør ikke samme tabben med puta igjen! hehe...

Forrige uke var jeg også litt uheldig. På ett eller annet vis så klarte jeg og Bjørn å få revet av en føflekk på armen min under brytinga. Jeg merka ingenting underveis, og det gjorde heller ikke vondt etterpå, men føflekker har en tendens til å blø voldsomt mye. Så da jeg tilfeldigvis titta på armen min etter treningen var over, så det jo ut som en kjempeskade på grunn av blodet.

Jeg ble tilbudt papir, men syntes jeg hadde fortjent å se litt farlig tøff ut der jeg traska opp trappa med boksehanskene under armen, og blodet rennendes. Brækhus-here I come! øøøøhhh.... 

(også slapp jeg å bruke penger på å fjerne den føflekken)