 |
| Skriften på veggen min over badekaret, oppsummer livet mitt.... |
Bakgrunnen for at jeg er invitert, er at jeg sitter som nestleder, i fylkesstyret til ADHD foreningen her i Rogaland.
En organisasjon som kaller seg "Livsgledesenteret" står bak ett flott tiltak, hvor de reiser rundt på de videregående skolene her i Rogaland, for å møte ungdom og fortelle dem om hvilke muligheter og hjelperessurser som finnes, forutenom det offentlige (slik som fastlege/helestasjon osv).
Tiltaket kalles "Vi Bryr Oss", og flere frivillige organisasjoner er med på denne unike muligheten til å nå ut til ungdommene. I morgen er det forutenom meg fra ADHD-foreningen, en far som har mistet sin sønn på grunn av selvmord, en mobber og hans mobbeoffer samt en overlevende fra Utøya, som alle skal bruke av sin personlige erfaring, for å dele og nå inn til ungdommene.
Det er tøffe tema som belyses, så jeg forventer noen reaksjoner fra elevene i morgen. Men de kommer nok under de andres innlegg, som omhandler mye tyngre tema enn mitt...
 |
| På kjøkkenet henger disse ordene, for å minne meg på hvordan jeg vil leve livet mitt. |
Jeg skal snakke litt om selvbilde, da dette er noe det ofte skorter på i den aldersgruppen vi henvender oss til imorgen. Derfor har jeg sittet her i dag og prøvd å tenke igjennom hva jeg skal si. Jeg har snakket på andre skoler før, men da har jeg litt mer på sparket fortalt om min egen erfaring med ADHD, og mitt eget liv/oppvekst, uten at jeg trengte følge noe spesielt tema.
Jeg kan selvfølgelig dra paraleller til dette i morgen også, for at det skortet på selvbilde hos meg i oppveksten, er det ingen tvil om. Faktisk måtte jeg få diagnosen min på plass, og medisiner for denne, før jeg endelig klarte å sortere følelsene mine slik at roen og selvsikkerheten kunne få vokse og gro inni meg.
Idag er det nesten rart å tenke tilbake på hvordan jeg hadde det før jeg fikk min "ADD" diagnose i voksen alder. Hvis noen av dere er usikre på forskjellen mellom ADD og ADHD, så kan jeg fortelle at det egentlig er akkuratt det samme, men noen leger bruker å skille på varianten med eller uten "H". Denne H'en står for hyperaktivitet, og skal da fortelle om dette er en ADHD med eller uten hyperaktivitet.
Ofte er det sånn at de som er tydelig rastløse, hyperaktive eller utagerende får med alle bokstavene. Mens snille søte små skoleflinke og innadvendte piker som meg fikk bare tre av dem.
Dette var selvfølgelig en grov generalisering, så vær så snill og husk, at det er ikke uten grunn at foreningens slagord er;
"Har du sett en med ADHD, så har du sett EN men ADHD".
Uannsett... imorgen skal jeg prøve å formiddle noe om selvbilde til disse unge menneskene. Jeg har så lyst å nå inn til dem, og få dem til å forstå sin egen verdi, unike personlighet og essensielle plass her i verden! Vi trenger alle typer mennesker for at verden skal fungere, og det som får en ung jente eller gutt til å føle seg anderledes eller utenfor i dag, kan være akkuratt den egenskapen som vil gjøre dem til en viktig nøkkelbrikke i fremtiden.
Hvis min personlige erfaring, kan hjelpe ett eneste menneske til å få ett bedre liv, bedre muligheter, og slippe å møte noen av alle veggene jeg har møtt, så er det verd å dele. Jeg skjems ikke over min fortid, mine diagnoser eller mine handlinger. Jeg har brukt livets ressurser etter beste evne, selv om jeg ikke har levd ett perfekt liv.
Jeg har gjort feil etter feil... Og det svir, men jeg har lært av det. Og jeg ville ikke hatt det anderledes. For selv om det er utrolig vondt når livet smeller deg i bakken, så finnes ingen større seier, enn å kunne reise seg igjen, og fortsette ferden. Styrket, fattet, målrettet og lykkelig over å kjenne hvor godt livet kan være på veien opp, etter å ha vært i en skikkelig bølgedal.
Så i min aftenbønn i kveld er: "Hjelp meg å finne de rette ordene, så jeg kan nå inn til dem som trenger det i morgen. La menneskene som er tilstede i morgen, forlate arrangementet, beriket og styrket, ikke bare fra meg men også fra alle de andre flotte, modige menneskene som er med, og stiller opp med sine livs erfaringer." Amen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar