Da jeg gikk der i fra, følte jeg meg som en diva-deluxe! Og kunne glede meg til å stikke rett til personalmøte på Elixia. Jeg kan trygt si at jeg neppe noensinne ankommer noe personalmøte, med like mye "forarbeid" igjen. Men Roberta kan godt flytte inn på badet mitt, for jeg hadde ikke grått av å føle meg så flott igjen, hverken mandager eller andre dager...

Jeg skulle nemlig ikke fotograferes før klokka fem. Og da tiden var slagen, møtte jeg opp på den gamle togstasjonen i Sandnes. Der venta fotograf Ruben Hestholm, og hans herlige kone Rachel på meg. De var veldig flinke å få meg avslappet, vi pratet og lo, og det gikk ikke lenge før jeg faktisk syntes det var kjekt å bli fotografert! (Hvem skulle trodd det!?!?)

Vi reiste også opp til en mark på Austrått, som dere ser på det ene bildet her. Dette tok Rachel Hestholm med mobilen og la ut på instagram, mens Ruben fotograferte meg med "ordentlig" kamera.
Så nå sitter jeg her i pysjamasen min, og tenker at dette var en fin opplevelse, og en stor overraskelse at jeg faktisk likte det. Håret mitt og sminken er fortsatt så flott, at jeg ikke har lyst til å sove. Jeg kan jo ikke ødelegge "look'en"!?!?!?
Neste skritt er å vente på å få lese hva journalisten i "KK" har skrevet om meg. Jeg håper og regner med at jeg kjenner meg igjen i historien, og er spent på når bladet kommer ut. En ny milepæl er nådd, og jeg er en veldig interressant erfaring rikere.
(Lurer på om jeg ser like fin ut imorgen, hvis jeg sovner likevel???)
Det må jo bli som i Dynastiet og Glamour, alltid like flott når står opp ��
SvarSlettJa hadde ikke det vært noe Bente?!?! Men jeg må nok ta til takke med kråkereiret mitt.... ;-)
SlettSå stilig. Du må være så stolt :)
SvarSlettEg e kjempe stolt Anne Beth! Det e ein fantastisk følelse å slippe å skjems over seg selv, og ville gjemme meg vekk... Ingen burde føle seg sånn som jeg har gjort, enten de er store eller små, men dessverre er det alfor mange av oss som gjør det likevel. Dette var første gang i mitt liv at det faktisk var utelukkende gøy å bli fotografert, og den følelsen skal jeg ta med meg.... 😉
SvarSlett