mandag 15. september 2014

Ventetiden er over, og sensuren kom!


"Kurt" heter skjelettet, mens han andre er "Skinny"
Da var dagen kommet, og den etterlengtede/fryktede mailen i fra AFPT (Akademiet for Personlig Trening) skulle komme. Jeg valsa rundt i egne tanker inne på Elixia, da jeg tilfeldigvis så på facebook at ei jente fra kurset i sommer, la ut en gledesstrålende melding om at hun hadde bestått. 

Jeg bråsnudde og løp inn på bakrommet, røska opp ipaden min og trykket på mailen... Aldri har padda brukt så lang tid på å laste inn! Ti tusen tanker og følelser raste igjennom hodet mitt, mens jeg venta...

Jeg følte jo at det gikk veldig bra på teorieksamen, men frykten for å stryke har likevel ligget der disse ukene.

Idag trente jeg meg selv til kvalmen tok meg...

Da vedlegget omsider åpnet seg, kunne jeg hyle "Jippi!!!!" JEG BESTO!!! 

Jeg kan omsider fjerne plakatene mine av "Kurt" og "Skinny", som har vært med meg siden jul. De har hengt på klesskapet mitt på soverommet, og min stakkars mann fikk sikkert sjokk den dagen han våkna og stirret rett på dem... hihi... De har forresten vært til god hjelp, men nå kjenner jeg at de kan få lov til å flytte ut fra soverommet. Kanskje inn på vaskerommet? (Så slipper jeg å se dem så ofte)

Da gleden og lettelsen hadde lagt seg, var det på tide å trene meg selv innimellom kundene. Dag hadde sagt at jeg ikke fikk lov å trene olympiske løft før tirsdag, og selv om jeg ikke syns det var noe stas, er jeg flink pike og gjør som jeg får beskjed om på trening. Noe som faktisk er en av de viktigste nøklene til resultater og fremgang på det området.

Siden jeg ikke fikk gjøre det kjekkeste jeg vet, sikta jeg likegodt inn på andre enden av skalen. Jeg fant frem noen av de verste øvelsene jeg vet, som forøvrig er fæle nettopp fordi det er gode øvelser som jeg trenger. 

Gående utfall setter sine spor! Tungt!!!
Etter 4 runder med gående utfall med vekter (angra meg ihjel underveis for at jeg hadde bestemt meg for 4 runder), var jeg ganske så mo i beina. Jeg var inne i salen hvor de pleier å ha gruppetimer, og hadde musikkanlegget på full guffe. ACDC funka perfekt for å kamuflere mine temmelig ukvinnelige brøl, som kom fra magen de siste skrittene...

Så fulgte jeg på med Turkish-get-up, med 16 kilos kettlebell. Jeg er klar over at de fleste av dere ikke vet hva det er, men tro meg, den er tuuuung! Skal få tatt noen bilder av øvelser etterhvert som jeg slutter å føle meg dum for å dra opp mobilkamera... ;-)

Jeg var nok ikke på mitt vakreste etter denne økta, men hvis ikke du ser litt dradd ut, har du ikke tatt i skikkelig! 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar