tirsdag 30. september 2014

Fra buisiness-dame til svett gymrotte, alt på en dag....

Nok en lang dag på Elixia i Sandnes nærmer seg slutten. Jeg sitter på bakrommet og gjør meg ferdig med litt forskjellig kontorarbeid. Det er ikke så mye kontorarbeid som følger med jobben som Personlig Trener, men til gjengjeld har jeg desto mer av det i min andre jobb. 

Det er ikke sikkert alle har fått med seg at jeg ikke "bare" jobber som PT. Jeg driver nemlig ett malerfirma sammen med mannen min, Bjørn, som heter "RMB Malerservice AS". Det er ikke alle som klarer å jobbe sammen med sin ektefelle/kjæreste, men jeg er så heldig at vi klarer å kombinere å være både ektefeller, bestevenner og kollegaer. Og ikke minst trene sammen...

Ulempen det har medført å jobbe sammen med Bjørn, er at det er ikke alltid så mye spennende å fortelle hverandre når vi kommer hjem. Og derfor har det vært ekstra kjekt etter at jeg begynte å jobbe for Elixia i tilegg. Snakk om å få i både pose og sekk! Jeg får kombinert oppgaver som utfordrer meg og virkelig varierer livet og hverdagen min.

I den ene settingen får jeg kle meg pent og være "forretningsdame", og i den neste kan jeg hoppe inn i joggesko og treningsklær, mens jeg svetter ivei. 

Jeg har alltid likt motsetninger, og det får jeg virkelig nå for tiden. Jeg blir utfordret og vokser på nye erfaringer hver eneste dag. 

Innimellom mister jeg litt fotfestet og troen på meg selv, og da kommer tanken og behovet for å gi opp. Gjemme meg vekk. Men jeg har bestemt meg for at den tiden er forbi! Jeg har ikke noensinne tenkt til å gå tilbake der jeg har vært. Og for hver en utfordring jeg takler og overvinner, står jeg sterkere. 

Derfor tvinger jeg meg selv, gang på gang til å fortsette. Til å ikke gi opp. Slik som i dag når jeg grudde meg til en kunde skulle komme, for jeg var redd jeg ikke kunne nok om trening. Kunden hadde 20 års treningserfaring, noe som vippet meg og mine få år litt av pinnen. 

Men nok en gang fikk jeg bevist for meg selv at min frykt var ubegrunnet. Timen gikk kjempefint! Og jeg er en tosk som forhåpentligvis henter meg litt fortere inn neste gang.

Imorgen skal jeg også møte nye utfordringer som leder for ett buisiness-nettverk her i Sandnes. Jeg både gruer og gleder meg, men heldigvis har jeg ett godt team i ryggen, så jeg tror dette kommer til å gå kjempefint.

"Always do what you are afraid to do..." står det på notatboken min som jeg bruker her på Elixia. Og det er noe jeg ofte minner meg selv på. Men det er hardt å pushe seg selv hele tiden, og innimellom skulle jeg ønske at noen bare kunne være store og sterke for meg. Se at jeg egentlig trenger en klapp på skulderen, og gi meg en klem.

Jeg elsker klemmer... 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar