Fra Ortopediteknikk til Christian Louboutin ❤️

Jeg kan være tøffere enn toget, er ikke redd for å bli skitten, brekke negler, ta i ett tak eller svette så sminken renner av. Jeg elsker å jobbe i mannsdominerte miljø, både i trenings og byggebransjen. 

Jeg konkurerer med dødsforakt i blikket, samme hva det gjelder, og nekter å godta at mannfolk skal vinne over meg fysisk/treningsmessig, bare fordi de er menn! 

Jeg har vokst opp med kunnskap om epoxy, to komponents lim, to-fir, sveisetråd og annet snadder...

Jeg har bygget hus, klatret i trær, blitt heist opp i trappehus for å male (som seks åring) og er stort sett en "potet" som kan brukes til det meste. 

Men en aldri så liten kvinnelig svakhet har jeg alltid hatt med meg... Jeg elsker høyhælte sko!!!

Ikke alltid den mest populære lidenskapen blandt gutta, når du allerede er 178 cm på strømpelesten. 

Dessverre ble alle mine pene sko pakket bort for 4-5 år siden, da problemene jeg hadde med beina mine ble for store. 

Operasjon nummer tre og fire i føttene fulgte med ett års mellomrom. Jeg måtte fjerne noen nervesvulster som trykket innimellom småbeina i forfoten. 

I forkant av dette fikk jeg for 5 år siden innvilget støtte fra Nav til sko og spesialstøpte såler ifra Sandnes Ortopediteknikk....

Jeg hater fotformsko. 

Men jeg hadde i ingen valg, ihvertfall ikke da vekta krøp langt over 100 kg. 

Jeg trodde aldri mere jeg ville kunne føle meg vakker eller feminin i høyhæla sko igjen. 

Men i over 10 år har jeg drømt om at jeg en dag skulle få råd til og ha helse til å kunne ta på meg ett par sorte stilletthæler i fra Christian Louboutin. 

Har du aldri hørt om dem? Vel, ikke så rart. De selges nesten ikke i Norge, men er filmstjernenes førstevalg på den røde løperen. 

Og de kjennetegnes av den knallrøde sålen... Mer sexy kan ikke en sko bli! (Jeg vet... Jeg vet... For spesielt interreserte...) 

Hele tiden mens jeg har trent og sloss for å få livet mitt og helsen tilbake, så har jeg drømt om ett par slike sko. 

For meg symboliserte de seier. Helse. Økonomi (ingen blir rike av å være ufør). Ett stort skritt ut av elendigheten, og inn i det livet jeg har ofret og arbeidet så mye for å skape. 

Så da jeg reiste til London for noen uker siden, troppet jeg opp på Harrods, og lete høyt og lavt i den såkalte "Shoe heaven", for å finne rett avdeling. 

Og der inne, i butikken med rødt flossteppe på gulvet, så det ikke skulle bli riper i de røde sålene, stod drømmeparet mitt!

Redselen var der for at de ikke skulle passe, jeg har nemlig store, stygge og opererte føtter. 

Ikke verdens undergang, jeg var forberedt på å avslutte drømmen der og da. Teit og materialistisk og forfengelig som den var.

Men de passa...

Jeg gråt en skvett i butikken, ikke på grunn av skoene i seg selv, men på grunn av at de var de beviselige resultatet av alt jeg har jobbet for. 

Det var som å stå på pallen, og motta førstepremien i full visshet om at den var ærlig fortjent. Lønnen og beviset for strevet.

Første lønninga jeg fikk fra Elixia gikk med til ett par sko. 

Jeg må være gal! Men jeg elsker det!

Jeg gleder meg til å bruke dem på mannen min sin 40 års dag neste helg.

Og i mellomtiden "sitter jeg dem inn" på sengekanten, fortsatt med tårer i øynene over hva de representerer for meg. 

Jeg er heldig! 

Rister du på hodet, fnyser av gærne kvinnfolk? Irriterer deg over idiotien? Værsego... Men hold det for deg selv!!!

"I love to love!"