Når ferien er over, og hverdagen står for tur igjen, er det på tide å komme inn i de gode vanene nok engang. Det er ikke like lett å spise supersunt når man er ute og reiser, men jeg har ihvertfall prøvd å velge det sunneste av det usunne, mens vi var på tur.Utfordringen da jeg kom tilbake ble rett og slett den berømmelige tidsklemma. Jeg hadde booket veldig mange timer med kunder på Elixia de siste dagene før jeg reiste, og etter hjemreisen, for at verken de eller jeg skulle miste så mye trening og tid.
Men da jeg kom hjem natt til tirsdag, ble det jo ingen matlaging, og dermed har de siste to dagene bestått av veldig lite mat på dagen, og mer på kvelden før jeg har stupt i seng. Så idag morges tar jeg ansvar, for sånn vil jeg ikke ha det!
Så fort jeg hadde kjørt ungene mine til skolen, bar det innom butikken for å kjøpe kylling, ris, brokkoli, gresk youghurt, frukt og nøtter. Dette sammen med havregrøt utgjør mye av kostholdet mitt, og når jeg er flink med det, kjenner jeg at søstuget avtar, og kroppen fungerer mye bedre!
Det jeg prøver å få gjort, er å lage opp flere måltider med kylling, ris og grønnsaker på en gang. Deretter fryser jeg det i porsjoner, slik at jeg kan lett ta med meg så mange måltider som jeg trenger i løpet av en dag på jobb. Svipp i mikroen, og jeg har varm og god mat flere ganger om dagen!
Men det aller kjekkeste er, at senest i går fikk jeg to nye kunder, som ønsker å trene med meg det neste året! To flotte, smilende og motiverte damer, som jeg virkelig gleder meg til å tilbringe tid med!
Jeg har jo oppdaget at jeg rett og slett blir litt glad i de jeg trener, og vil så gjerne at de skal lykkes og nå sine mål, slik at når timene våre sammen nærmer seg slutten, blir jeg nesten litt trist. Men jeg har bestemmt meg for å følge dem opp så godt jeg kan, og gleder meg over å se dem trene på egenhånd, for det viser at de har fått den kompetansen og inspirasjonen de trenger for å lykkes videre.
I tillegg er jeg så utrolig glad for hver eneste kunde som er ærlig med meg om sine problemer og vaner. Jeg har en kunde som nylig innrømmet at spisevanene hadde blitt holdt skjult for alle, inkludert tildligere trener, men at det var greit å være åpen med meg, fordi jeg hadde opplevd og kjent de samme problemene på kroppen.
Når jeg havner i en slik situasjon, og ser hvor utbredt problem det er med mat og næring, blir jeg fortsatt nesten litt overrasket. Det er som om jeg trodde jeg var alene om disse tingene, det var bare meg som ikke klarte ligge unna sjokoladen, isen og alt det andre gode. Men faktum er at du kan ikke engang se utpå alle, hvem som har ett problem med for høyt inntak av feil "mat" (kan vel ikke kalle det mat engang... men men...)
Det som er flott for meg, og som bekrefter mitt yrkesvalg, er at jeg opplever å stadig bli bevisstgjort mine egne svakheter, når jeg får innblikk i andres. Jeg blir flinkere å ta de riktige valgene selv i matveien, og selv om jeg nok aldri blir perfekt, så opprettholder jeg en sunnere livsstil.
Innimellom snubler jeg fortsatt skikkelig, og havner på "sjokoladekjøret"... Men til forskjell fra livet mitt før, der den smellen kom daglig, så er det nå lengre og lengre mellom hver gang... Og det er vel litt sånn livet er generelt. Vi snubler, går på trynet, og må bestemme oss for å ikke bli liggendes der og syntes synd på oss selv. Reiser oss opp, og labber videre...
Nå skal jeg på jobb, så fort havregrøten min er fortært.
Jeg gleder meg!
Og jeg gleder meg over luksusen det er å glede seg til å gå på jobb, for det er ingen selvfølge...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar