Aldri gi opp, selv når livet slenger deg i bakken...

Endelig ble jeg ferdig med papirarbeidet som har hengt over meg den siste måneden! Ja, du leste riktig. Jeg har utsatt det i en hel måned! "Hvorfor?" Tenker kanskje du, og det lurer jeg faktisk på selv også innimellom.

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg er overbegeistret for papirarbeid i utgangspunktet. Men siden jeg har vært mye syk, var det likevel det eneste jeg kunne gjøre for å holde meg i arbeid, og unngå at NAV stempla meg som ferdig i yrkeslivet.

Da jeg var på det sykeste var jeg sengeliggende i nesten to år. Jeg var ute av huset en, maks to ganger i uken, og det kosta så mye krefter at jeg måtte bruke resten av uka på å komme til hektene igjen. Ikke at "hektene" var så mye å skryte av, men det var nå engang den beste formen jeg hadde på det tidspunktet.

Enkelte dager var jeg så dårlig, at Bjørn eller ungene måtte hente mac'en min, og putte den på fanget mitt i senga. Der satt jeg i pysjamasen min, og hadde hjemmekontor 
(det burde hete GJEMMEKONTOR!). 

Innimellom tok jeg nettene til hjelp, når dagene ikke virket som de burde. Og jeg var oppriktig takknemlig for det halmstrået som firmaet vårt, og arbeidet mitt med det, utgjorde. 

Bjørn tok seg av alle avtaler og møter utad. Jeg ordnet mailer og annet administrativt som ikke medførte faste klokkeslett, eller personlig oppmøte. Heldigvis er det ikke lite den norske stat pålegger firmaer av oppgaver, så for meg var det mer enn nok å gjøre på det tidspunktet.

Idag er det ganske sprøtt å tenke på hvilke forhold vi startet opp ett firma under. Det burde etter all logikk, aldri ha fungert. Men lykken er bedre enn forstanden, og med hardt arbeid og stahet kan man komme langt. 

Da RMB Malerservice AS ble grunnlagt, var livet vårt på sitt absoutte bunnpunkt. Bjørn satt med sin ferske cystenyrediagnose og ettervirkninger etter slag som 19 åring, mens jeg ikke helt visste hva som feilte meg eller om jeg noensinne ble frisk igjen. 

Midt oppi dette kaoset, satte vi oss ned med vår gode venn Modestas, og planla en fremtid som kunne få oss bort fra det mørke hullet vi satt i. For de av dere som er litt observante, så har dere kanskje sett tråden idet. Men for dere andre så kan jeg røpe at RMB ble til på grunn av oss tre: 
Renate-Modestas-Bjørn

Idag er det jeg og Bjørn som fortsatt eier og driver RMB Malerservice AS videre, mens Modestas er vår trofaste venn og medarbeider. Firmaet som startet med hjemmekontor i senga, og pysjamas som uniform, har tatt ett super steg videre. Faktisk er vi blitt så store nå, at vi måtte innse at det ikke lenger nytter å drive firmaet hjemmefra. 

Derfor går vi enda mere spennende tider i møte. Vi har leid kontor og lager lokaler sentralt i Sandnes, på den gamle godsterminalen ved Hoveveien. Her skal vi flytte inn om en måneds tid, og endelig få lov til å kjenne at vi kommer HJEM når vi kommer hjem. 

Jeg er uendelig takknemlig for at helsen vår har blitt såpass god, og at vi er i stand til å hjelpe hverandre videre med drømmen vår. Vi jobber deltid i firmaet begge to, men utfyller hverandre så godt, at jeg våger å påstå at vi tilsammen er mer effektive enn om vi hadde jobbet 100% hver for oss.

Men en ting er sikkert; Jeg er tross alt takknemlig for de tøffe bakkene livet har servert oss. Vi har nemlig lært og vokst oss sterke på motgangen. Jeg og Bjørn har holdt sammen som bestevenner, kjærester, foreldre og forretningspartnere igjennom alt vi har opplevd...

Og når jeg av og til tenker at det er urettferdig hvor mye vi har måttet tåle og sloss, så minner jeg meg selv på, at det er ikke mange som får lov til å leve med den verdifulle gaven det er, å ha funnet og beholdt sin sjelefrende gjennom det hele.

Jeg elsker deg Bjørn... Fortsatt... Og for alltid... <3