To gærne jenter på badetur i oktober!

Det er ikke mange jeg kjenner som er like tøffe som venninen min Kristin! Når jeg kommer med en eller annen sprø ide, så er hun alltid med. Da vi besøkte dem på hytta deres i vinterferien tidligere i år, tok hun og jeg årets første bad, i innsjøen som holdt 4 grader. 

Så da vi nå skulle besøke dem på samme hytta i høstferien, kunne jeg ikke dy meg for å foreslå at vi skulle ha en fast tradisjon for å bade i innsjøren, hver gang vi er der. Jeg må vel innrømme at jeg regnet med at vannet var en god del varmere denne gang, siden vi har hatt tidenes flotteste og varmeste sommer/høst, frem til bare for ett par uker siden. 

Det var ikke mer enn ca 12 grader i lufta, og overskyet, så mens vi satt inne i en god og varm hytte, var jeg på nippen til å trekke meg. Men badetøy kom frem, crocks ble lånt, og nedover mot brygga bar det. 

Våre kjære ektemenn var med for å forevige oss, heie oss frem samt riste på hodet over galskapen. De trakk opp termometeret som hang fra brygga, og jeg tippa at vannet holdt 12 grader. 

"Nesten, det er 10 grader." Sier begge to. Og jeg kjenner at det var litt lavere enn jeg hadde håpa på, men vi kunne ikke snu nå.

Kristin var den tøffeste, hun tok bare sats og hoppa rett uti. Men gispene etter luft når hun kom opp til overflaten, viste at det var bikkjekaldt! 

Jeg kunne ikke være dårligere enn henne, så jeg kom meg uti jeg med. Svømte noen få tak, og måtte kvele noen hyl... Det handler tross alt om å holde masken, og late som om dette er "no problem"! 

Jeg var ikke sein opp stigen til brygga igjen, og det er alltid facinerende hvor varmt det er i lufta på land etter ett isbad. Og det var virkelig isbad! For der stod våre kjære menn, knipser på bilder, og ler seg ihjel. De hadde løyet på tempen! Vannet holdt ikke mer enn 5 grader!!!!

Resten av hytteturen har vi virkelig kost oss. Spillt spill, badet i bassenget inne, spist god mat og slappet av. Jeg har spist så masse snop at jeg tror jeg må legge inn ekstra trening hele uka som kommer for å kompensere! Heldigvis er det ikke den utskeielsen du tar en sjelden gang, som ødelegger for vekta, men jeg må nok bare passe meg så jeg ikke gjør det for ofte. Jeg er nemlig en "snopoman" av natur...

Nå pakker og vasker vi i hytta. Om ikke mange timene bærer det hjemover igjen, en ny uke er på vei. Det blir en spennende uke på flere fronter. Men det skal jeg fortelle mere om senere.