Her sitter jeg en lørdagskveld, og innser at dette er første helgen på leeenge at jeg ikke har noen særlige planer for kvelden. I går tenkte jeg at det igrunnen var deilig å ikke ha noe jeg måtte gjøre, men tidligere i dag kom de sosiale abstinensene for fullt!
Jeg kunne hivd meg rundt, og planlagt noe gøy, hvilket jeg selvsagt gjorde... Så da endte det jo opp med at det kommer noen på besøk, for å spise litt god mat og kanskje spille noen spill.
I grunnen ser jeg på dette som en liten test på min tålmodighet. Jeg hater alle spill som tar tid. Sjakk, Risk, Carcassonne eller hva alt heter, er døden for meg. Spesielt når Bjørn er en taktiker av rang, planlegger trekk og tar dette veldig seriøst. Jeg derimot blir gal av kjedsomhet mens jeg venter på andres trekk. Jeg burde spille flere spill samtidig, så slapp jeg vente på at motstanderen må sitte å tenke...
Eller bare gi meg ett spill som går kjapt! Jeg er en racer i Ludo, kortspill eller spørsmåls-spill. Men la meg for alt i verden slippe å sitte å vente på en motstander som må tenke!
(ka då eg e utålmodige?)
Har man ADHD, så har man ADHD... Sånn er det bare.
Så nå er jeg spent på hvordan kvelden blir. Jeg må jo virkelig lære meg å ha en helg uten planer eller selskap, men det blir ikke denne helgen. Eller noen av de neste 4 helgene. Og imorgen har jeg invitert meg selv med mann og barn, hjem til mammaen og pappaen min på middag. Det blir nok det nærmeste sofasliting jeg kommer denne helgen, tenker jeg.
Også vet jeg om en innflyttingsfest nedi høgget i kveld...
Pluss noen kjekke folk jeg kjenner skal ut på vift etter Oilers kampen...
Hvis spillefolka blir for seriøse, og uroen tar overhånd,
så trenger dere ikke bli sjokka om jeg dukker opp senere i kveld...