lørdag 18. oktober 2014

En kjetting er aldri sterkere enn det svakeste leddet... som var meg...

Nok en gang ble jeg stoppet idag, og spurt om hvor jeg hadde blitt av... Og jeg skjønte jo raskt at de ikke mente fysisk plassering, men endringen i min fysiske fremtoning. 

Noen ganger må jeg dra frem gamle bilder av meg selv, for å rett og slett minne meg selv på hvor stor fremgang jeg har hatt. Det er så ufattelig og fjernt for meg allerede, at jeg virkelig ikke bare så sånn ut (var stor altså), men at jeg hadde det så tungt. 


Her hadde jeg trent noen måneder allerede, men hadde flott "grevinneheng" fortsatt...


Hvor enkelt det er, å smile og le, når livet føles godt, og energien er på plass! Hvor var den energien når jeg var syk? Og stor? Var den borte fordi jeg var som jeg var, eller strakk den bare ikke til fordi kroppen jobbet for hardt både fysisk og psykisk med å holde meg i gang?

De gangene jeg var sosial, og ute av huset, smilte og koste jeg meg som best jeg kunne. Men det kosta. Det kosta dyrt! Ofte kollapset jeg som en vridd klut, sammenkrøllet i fysisk smerte, med tårene strømmende nedover kinnene, etter utflukter og besøk. Da var det mannen min og barna, som måtte takle en mamma som var som en "av og på" bryter. 

"På!" ute.... og "Av!" hjemme....

Det var jo dessverre ikke bare meg som ble påvirket av helsetilstanden min. Familier er som kjettinger, aldri sterkere enn det svakeste leddet. Og i flere år var jeg virkelig ett svakt ledd for dem. 



Jeg skulle ønske at barna mine hadde sluppet å oppleve en mamma som ikke kunne være tilstede fullt ut. Men istedenfor å plage meg selv med fortid jeg ikke kan forandre, velger jeg å være glad for at de er sunne, fornuftige, ansvarsfulle og står styrket til å takle voksenlivets harde realiteter, på grunn av erfaringen vi har hatt. 

Jeg er takknemlig for muligheten jeg har fått, til å lære barna mine at man kan endre sin skjebne. Og jeg håper at den lærdommen vil være med dem i deres voksne liv, når verden butter imot, og det er fristende å gi opp. 

Det er deilig å være trygg på seg selv. Stolt av seg selv. Det gjør det så mye lettere å kunne bidra til dem som er rundt meg, både i form av familie, venner, kollegaer eller kunder. 

Jeg har fått flere spennende og kjekke PT-kunder i det siste, og jeg gleder meg virkelig til å få lov til å hjelpe dem med å nå sine mål. Jeg føler meg beæret over at de ønsker å trene med meg, og skal sørge for å gjøre alt i min makt for at de også kan få oppleve magien med en sunn kropp og trening.

Sitter forresten du der ute og lurer på om du skulle gjort noe med livet og helsa di? Sats Elixia kjører kampanje på PT-timer i slutten av denne måneden, noe de stort sett bare gjør en gang i året. Så benytt sjansen til å gjøre noe for deg selv, kjøp PT timer mens de er litt rimeligere. Tilbudet gjelder over hele landet, så om du ikke bor i Sandnes, har du fortsatt muligheten...










Blogglisten hits

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar