På tide å skjerpe seg litt i matveien...

Selv når man egentlig vet så inderlig godt hva som er sunt å spise, er det ikke alltid like lett å følge det opp.

I en periode nå har jeg rett og slett vært så matlei, at det har vært vanskelig å spise skikkelig sunt. 

Jeg har ikke skeiet helt ut med gamle uvaner, og kaloriinntaket mitt har nok ikke gått over forbruksnivå. Men mengden mat har vært betraktelig mindre enn den burde. Noe som indikerer at næringsinnholdet ikke har vært optimalt.

Jeg har altså spist mindre mengder mat, og kroppen har ikke fått alt den trenger, selv om jeg ikke har gått ned i vekt. 
(Jeg prøver ikke å gå ned mer i vekt, bare så det er sagt)

Dette merker jeg spesielt på treningen. Ting (øvelser) er rett og slett tyngre enn de burde være, og fremgangen stopper opp. Kroppen er ikke på topp, men det er ingen krise. Jeg må bare justere rettningen min litt, så jeg kommer på rett spor igjen.

Så nå har jeg laget meg skikkelig hjemmelagete måltider, bestående av kylling, basmatiris og broccoli. Dette skal være nistepakke på jobb, sånn at jeg ikke trenger løpe bort på Coop Ekstra, for å lete etter det minst usunne av det enkle, som kan fylle magen som er matlei. 

Faktisk var det herlig å spise varm mat med god samvittighet på jobb. Og tidligere erfaring har lært meg at kroppen snart vil respondere og yte bedre, når den bare får noen dager på seg. 

En av grunnene jeg hadde for å utdanne meg til PT, var at jeg ønsket at min vektnedgang og helsegevinst, skulle være mer enn en "kur". For å oppnå ett varig resultat, må det være en livstilsendring. Og hva kunne være en større varig endring, enn å jobbe med trening? 

Jeg har fleipet med at fordelen er at hvis jeg skulker trening, eller legger på meg, vil det ikke være lenge før jeg får høre det så ørene flagrer på Elixia Sandnes. Det nytter ikke å komme på jobb dit og være en hykler. 

"Practise what you preach!" 

Og jeg fikk helt rett. I går var jeg ekstra sløv og matlei. Dingla bort på butikken, og stirret ørkesløst inn i skaper og hyller etter inspirasjon. Jeg endte opp med en ferdigpakke med Hellstrøms lamme cocotte (eller noe sånt), hovedsakelig fordi kalori innholdet var akseptabelt, og det stod "ingen kunstige tilsettningsstoffer" på pakken.

På vei inn på Elixia Sandnes igjen, for å slenge greia i mikroen, ble jeg stoppa av godeste PT-Dag: "Få se hva du har kjøpt!" sier han. Som om jeg prøvde å skjule pakken under armen (kanskje jeg gjorde det litt ubevisst?)

Han leser på pakken, fnyser og går vekk. "Hva?!?! Ingen kommentarer???" sier jeg. 

"Du er PT og kan lese næringsinnholdet sjøl!" fikk jeg slengt tilbake, før jeg luska slukøret inn på bakrommet, og faktisk leste på pakken.

Det var jo ikke noe stort sjokk at han fnyste, og jeg visste så inderlig godt at jeg burde lage maten selv. Kalori-innholdet var ikke avskrekkende i seg selv, men det var jo ikke mye mat, iforhold til hva du kan spise når du lager skikkelig mat selv.

Så takk kjære Dag, for nok ett spark i baken. Tro det eller ei, men jeg mener det faktisk! Heldige meg, som har noen som faktisk bryr seg nok til å si fra, når jeg har blitt litt sløv og trenger å skjerpe meg.