vanlige, da jeg omsider fikk sjansen til å besøke Stavanger Vektløftings Klubb. Jeg har hatt kontakt med dem hele sommeren, men det var ikke så lett å få til det første besøket, med ferier, meg på skolebenken i Oslo og de skulle på treningsleir i Bulgaria. Men i går klaffet det, og jeg fant lett frem til bygget med det lille søte skiltet i vinduet. Da jeg gikk ut av bilen var jeg fortsatt litt usikker. Hvor skal jeg gå inn? Hva sier jeg? Vel, det var ingen tvil om at jeg hadde funnet det rette stedet. Det dundra i veggene på utsiden, tydelig at her ble det kasta tunge vekter rett i gulvet, akkuratt sånn som jeg aldri har fått lov til på Elixia. Så jeg gikk etter lyden, fant døra og gikk inn.Der ble jeg møtt av ett slitent, gammelt fabrikklokale. Betonggulv og treplattformer tett i tett. Her stod gutta-boys på rekke og rad, og slengte temmelig tunge vekter opp i lufta, for å nærmest denge dem i bakken fra strake armer over hodet. Det var varmt, lukta en blanding av svette, støv og kalk. Jeg ble ståendes litt usikker og se på, mens jeg lurte på hva gjør jeg nå? Den eneste andre dama som var der, var den bulgarske treneren deres, og hun ensa meg ikke. Godt tegn på at de er seriøse tenkte jeg. For hun fulgte de som trente med argusøyne, og bjeffa nærmest ut noen ordre innimellom. Det var tydelig at de hadde respekt for henne, og at hun visste hva hun holdt på med.
Heldigvis kom en av gutta bort og spurte meg om jeg skulle trene med dem. Og jeg svarte litt usikkert at jeg hadde håpet på det. Så ville han vite hva slags bakgrunn jeg hadde, og da jeg fortalte at jeg hadde trent på Elixia, smalt det en kommentar fra en annen bak meg, at det var ingen som løftet vekter på Elixia! Så spurte han første hvor mye jeg løfta, og da jeg svarte som sant er at det meste jeg har greid er 55 kg, studerte han meg opp og ned, før han konstanterte at jeg kunne løfte mye mer enn det, men det var teknikken min som svikta. Det var ikke den kommentaren jeg hadde venta, men han har helt rett. Og det er jo derfor jeg vil trene med dem. De trener hver dag, opptil 13 økter i uka, så dette er ikke noe hobbybasis!
Det ble raskt klart for meg at her måtte jeg starte på bunn, med masse teknikktrening og bare gjøre som jeg får beskjed om. Så jeg ble raskt satt i arbeid, fikk en teknikkstang på 5 kilo, og to 2,5 kilos plastikk skiver, med beskjed om å kun gjøre den første delen av bevegelsen. Etter to repitisjoner hadde han funnet svakhetene mine, og fikk korrigert meg. Dette er folk som virkelig vet hva de holder på med, og jeg gleder meg til å få trene mer med dem! Jeg er dessverre eller heldigvis (alt etter som) for gammel til å bli virkelig god på dette, ikke har jeg tid til å være der hver dag heller, men kanskje jeg kan få til ett par ganger i uken, slik at jeg ihvertfall kan bli den beste jeg kan bli? Og hva kan være kulere enn å gå fra overvektig og ufør, til å være aktiv vektløfter!?!?
DET er girlpower det! ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar