Eksamensnerver og pugging...

Av og til blir jeg litt overveldet over all den nye infoen jeg prøver å presse inn i hodet mitt... Når jeg tror jeg har kontroll på ernæring og all slags øvelser, så er det litt som om noe av det jeg kunne før det, detter litt ut. 

Plutselig husker jeg ikke hva en enkel øvelse jeg har gjort hundre ganger heter, eller hvilken muskel i kroppen som utfører hvilken bevegelse... 

Da kommer panikken litt krypende, pent i følge med redselen for å ikke være god nok. Jeg innser at jeg har lagt lista høyt for meg selv. Det er mange år siden jeg hadde noen eksamen sist, og for å være helt ærlig så gikk den ikke helt bra. Eller... den gikk rett i dass for å være ærlig. 

Men jeg unskylder meg med at dette var eksamen i Statistisk Analyse på BI, og siden jeg ikke var frista til å jobbe for Statistisk Sentralbyrå, så sleit jeg litt med å finne motivasjonen til å lære det faget. 

Faget jeg skal opp i eksamen i nå derimot, er veldig viktig for meg! Jeg vil jobbe som personlig trener. Jeg har fått jobben. Alt ligger tilrette for at jeg i begynnelsen av september skal kunne være i full gang med å hjelpe andre til ett sunnere liv. Hvis bare ikke jeg kludrer det til for meg under eksamen... 

Tenk så kjipt å stryke til en eksamen som du har god tid å ta opp igjen. Enda kjipere å komme på jobb for å si at du ikke har levert som forventa. Og når jeg er sprø nok til å informere hvem som helst som skulle gidde å lese bloggen min om at en eksamen nærmer seg.... vel, å ikke stryke er ikke ett alternativ! No way! Dette kan jeg! 

Men hva het festet til den muskelen bak i ryggen der du vet nå igjen...?