Etterhvert som folk får med seg at jeg trener mye og har gått ned masse i vekt, så har de en tendens til å ville snakke om sine egne vaner og uvaner. Noen har behov for å fortelle at de vet at de burde trent litt eller slanka seg, mens andre er bastante på at de ikke har noen slike behov.
Jeg syns det er kjempekjekt når mennesker slipper meg litt innpå seg, og tør snakke om seg selv, og selvfølgelig er jeg interressert i å høre på dem, tross alt derfor jeg velger å jobbe som Personlig Trener. Det som imidlertid slår meg, er hvor mange som ramser opp alle problemene som er i veien for at de skal få gjort noe. Det kan være alt i fra jobb, familie, tid, helse eller økonomi. Da kan jo jeg tenke til krampa tar meg, at hvis de alikevel hadde klart å prioritere sin egen kropp og helse, så hadde alle disse tingene blitt lettere å takle.
Men før noen selv ønsker å ta tak i ting, kan jeg ikke tvinge dem. Og mange ganger er det vanskelig å stå i mitt sted, jeg tripper av iver og entusiasme fordi jeg vet hvor viktig dette er, hvor stor forskjell det gjør, men jeg kan ikke tvinge noen til å sette igang. For jeg husker akkuratt hvordan det føltes når livet mitt var sånn, at jeg måtte planlegge alt jeg skulle gjøre. Jeg måtte tenke på forhånd hvor bilen kunne parkeres (nærmest mulig), hvor jeg kunne sitte og vente på at mannen min henta bilen hvis kroppen sa stopp, og det er ikke få utflukter mann og barn har foretatt uten meg, rett og slett fordi jeg ikke fysisk var i stand til å være med dem.
Ett godt eksempel på dette er en tur de hadde til dyreparken i Kristiansand. Ungene hadde sagt til mannen min at det var så gøy å dra på tur med ham, for han var alltid med på alt. Vel... jeg skjønner dem. Det gjør vondt å føle at jeg har gått glipp av mange øyeblikk og år med opplevelser sammen med de jeg er glad i, men jeg velger å huske hvordan det var, for å aldri glemme å sette pris på hvor enormt mye bedre livet har blitt.
Det var ikke bare overvekt som hindret meg i å delta i livet mitt. Selv om det ikke gjorde tingene enklere å måtte planlegge alt utifra kroppslige problemer. For eksempel måtte jeg alltid bruke tights under kjoler eller skjørt, for lårene mine gnissa sånn at jeg fikk sår. Jeg svetta som ett uvær hele dagen, og kunne begynne å fryse fordi klærne var gjennomvåte av svette. Når jeg dusja ble jeg aldri tørr, for når vannet var tørka bort, var jeg gjennomsvett av hele seansen. Jeg hadde alltid vondt i beina, og måtte traske rundt i spesialstøpte såler og fotformsko fra Ortopediteknikk.
Men om jeg hadde fjerna alle disse problemene som kom fra overvekten, så hadde jeg fortsatt ikke kunnet delta i livet mitt sånn som jeg gjerne ville. Jeg har nemlig vært riktig så tynn også, og da var en del av problemene borte, men fortsatt var jeg sliten og slet med mye smerter. Det virker som mange tror, at hvis du er tynn/slank så er du sunn. Men det er jo ikke så enkelt! En tynn kropp skal fortsatt bære sin egen vekt, bevege seg i alle kroppens naturlige plan.
Men vi er så passive i samfunnet i dag, vi sitter forann pcen, tven, i bilen og beveger oss generellt sett mye mindre enn kroppen har behov for. Så kroppene våre blir svakere, vi får feilstillinger og vondter i fleng. Da går de fleste av oss til en fysioterapaut, lege, kiropraktor eller lignende, som prøver å fikse oss litt der og da med behandling eller piller. Men de kan jo ikke fjerne det underliggende problemet! Vi må bevege oss! Vi må slutte å tro at vi ikke trenger å trene fordi vi ikke trenger å slanke oss!
Du kan bli slankere av trening, men kun hvis du samtidig styrer hva du putter i magen. Det vi spiser kontra det vi forbrenner er alltid avgjørende for størrelsen vår. Mens trening er livsviktig for alle uannsett alder, størrelse eller fasong!
Allerede i 30 årene begynner vi å miste muskelmasse og styrke, hvis vi ikke vedlikeholder kroppen vår da, blir vi selvfølgelig mer utsatt for skader og vondter. Vi forfaller rett og slett uannsett størrelse!
Og for å komme tilbake til unskyldningene... Jeg har brukt dem selv i åresvis, men ikke nå lenger. Tidsklemma med familie/barn: Er du i bedre form, orker du mere, har bedre humør og får mer kvalitetstid med de du er glad i. Sannsynligvis vil barna dine sette mer pris på det, og du kan med god samvittighet unne deg noen timer til egentid/trening. Psyken vår påvirkes også av trening. Vi blir gladere, stresser mindre og sover bedre.
Kan du ikke trene på grunn av helsen? Tull! Alle kan trene, men alle kan ikke trene likt eller like hardt. Vi kan alltid trene rundt skader og smerter, men det kan være greit med veiledning og hjelp fra en fagperson (kan være fysioterapaut, kiropraktor, lege, naprapat osv... eller en PT) for å komme igang på riktig vis.
Har du ikke råd til hjelp? Dessverre finnes det faktisk mennesker som virkelig hadde trengt hjelpen fra en fagperson, men som ikke har råd. Dette gjelder spesielt uføre, enslige og andre med lavere inntekt. Men faktum er at de fleste av oss bruker det som en unnskyldning fordi vi ikke vil eller orker å innvestere i vår egen kropp. Vi pusser opp huset, vi tar service på bilen, men vi lar oss selv forfalle.
Og setter vi oss ned og virkelig ser igjennom økonomien vår, så har nok de fleste en post som kan spares inn på. Ofte heter den "hobby/fritid", ferie, bil eller shopping... Hva med å bytte deler av disse postene ut med posten: "MIN EGEN HELSE"?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar