Jeg hadde praktisk eksamen i kveld på ett treningssenter her i Oslo. Jeg og partneren min fra kurset var de siste som skulle i ilden, så vi fikk æren av å grue oss hele dagen.
Tilslutt valgte jeg å hoppe i en taxi, og reise til treningssenteret to timer før jeg skulle være der. Jeg tenkte det var bedre å være der, sammen med andre, enn å sitte alene på hotellrommet.
Jeg vet ikke helt om det var noe sjakktrekk, for alle var så nervøse at det smitta litt, og plutselig følte jeg at jeg ikke kunne noenting!
Da sensor kom og hentet oss, hadde vi allerede avtalt at jeg skulle i ilden først. Vi hadde nemlig blitt putta sammen to og to på eksamen, også skulle vi bytte på å "leke kunde" for hverandre når den andre ble eksaminert. Og igrunnen er jeg takknemlig for det, så slapp jeg grue meg enda lengre. Men fordelen med å være sist er jo at du har nettopp sett hvordan det foregår, så kanskje det kan være til litt hjelp?
Jeg var uannsett først, så det var bare å hoppe i det. Jeg ba sensor om å velge to øvelser for meg, selv om vi kunne velge en av dem selv. Jeg visste bare rett og slett ikke hvilken jeg skulle valgt, så jeg tok sjansen på at jeg viste meg trygg nok i alle potensielle øvelser, til å takle utfordringen.
Sensoren målte meg litt opp og ned, så sa han at jeg skulle demonstrere nedtrekk forann i maskin og utfall. Detaljene fikk jeg velge selv. Jeg hadde trodd jeg skulle få knebøy, markløft eller andre sånne øvelser, så jeg ble litt overraska. Men never the less, jeg hoppa i det og satte igang.
Underveis fikk jeg masse ekstra spørsmål, og klarte faktisk svare veldig bra. Men så sa hjernen stopp. Prestasjonsangsten tok overhånd, og jeg begynte å bli redd for at nå går det rett i dass!
Heldigvis så hun jeg var satt sammen med at jeg ble blank, og søt som hun var sier hun til meg: "Renate, dette kan du! Du sa det jo til meg rett før vi gikk inn!" Og hun hadde helt rett! Jeg hadde ramsa det opp på løpende bånd, med knusende ro, så hvorfor ikke nå?
Da klarte jeg å hanke meg inn igjen, og resten av eksamen gikk veldig greit. Jeg fikk tilogmed en "high-five-knoke" av sensoren da jeg var ferdig, så jeg følte meg trygg på at jeg hadde bestått.
Etterpå gikk vi som var sist ferdige, sammen til Dolly Dimples og spiste litt pizza. Jeg må innrømme at jeg er drittlei pizza, for i går etter teorieksamen ville noen av de andre at vi skulle møtes på Peppes Pizza, men fordelen er at da trenger jeg ikke bli frista til å spise mer pizza på leeeenge...
Det var veldig koselig å sitte der med dem. Det ble fortalt masse morsomme historier, og det ble delt ut masse klemmer da vi gikk hjem til hvert vårt. Tenk at vi er ferdige? Vi har liksom tilbragt hele sommeren sammen i en boble for oss selv på kurset. Jeg har blitt kjent med så mange herlige mennesker, og nå skal vi ikke treffes mer...?
Jeg håper vi holder kontakten, og at flere av oss treffes på andre kurs i fremtiden. Det er så mange spennende kurs vi kan ta videre, avhengig av hva vi vil spesialisere oss i. Flere fra kurset har også fått seg jobber i Sats eller Elixia, og nå som de er slått sammen, blir vi ihvertfall kollegaer (selv om vi er spredt over flere byer).
Så hva gjør jeg nå? Vel, først og fremst skal jeg sove før jeg peller meg på flyet hjem igjen imorgen... Deretter begynner jo virkelig morroa! Jeg skal jobbe!!! På tirsdag er det på med PT uniformen, og timeantallet mitt på Elixia vil øke betraktelig. Tenk at jeg skal henge på en gym hele dagen? Hadde noen sagt det for to år siden, så hadde jeg ledd meg ihjel av dem! Livet er virkelig spennende og uforutsigbart, når man bare tør gripe de mulighetene som byr seg!
Hvis du sitter der og kjenner på at du trenger en puff til å komme i gang med å prioritere helsen din, og livet ditt, så er jeg klar til å ta imot deg på Elixia.
Hvis du tror at det å komme igang med trening og livstilsendring, er noe som andre klarer, men ikke du, så les igjennom de tidligere innleggene på bloggen min. Hvor store utfordringer har du? Er de større enn mine var? Kan godt være, men fortsatt mener jeg at jeg har bevist at alt er mulig hvis du bare vil! Det finnes alltid en utvei, og alltid en løsning. Benytt sjansen og grip den!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar