Det er nemlig ikke så forferdelig lenge siden jeg snubbla lettere forvirret og småflau inn på Elixia for første gang, og ikke hadde peiling på hvorfor jeg var der. Jeg ble ganske raskt informert om at jeg fikk med to gratis PT timer når jeg var nytt medlem, og siden jeg ikke ante hvor jeg skulle begynne engang, virket det lurt å benytte seg av dem. Så lurte de på om det var noen spesiell PT jeg ville ha time med, men jeg ba dem om å velge en for meg siden jeg ikke kjente noen av dem.
Dermed satt jeg ute i resepsjonsområdet, og lurte på hvem som hadde fått i oppdrag å hente meg. Så dukka det opp en ung, godt trent og meget blond herremann opp. Og jeg tenkte at dette nok var en ensporet, naiv treningsnarkoman fjott, som trodde han hadde hele vettet, uten å egentlig ha opplevd noe som helst i livet (Unnskyld Dag...Det var jeg som var dusten...)
Jeg ble putta på en pitteliten pinglestol, og fikk utlevert noen papirer jeg skulle fylle ut. Om min helsetilstand, mål med treningen osv... Jeg kryssa av og svarte, det ble masse å fylle ut med alle mine skavanker.
Da denne PT'en, som forresten heter Dag Paust-Andersen, titta igjennom svarene mine, var jeg igrunnen ganske fornøyd med det jeg hadde skrevet. En masse fint om bedre helse, mindre vondt, mer overskudd osv...(ingenting om vekta, for den nekta jeg å tenke på...) Men han kikker på meg og sier ganske så rolig: "Du er klar over at alt du har skrevet her egentlig ikke sier noe som helst!?!? Det er jo bare generellt pisspreik (han brukte sikkert ett finere ord som jeg ikke husker...), og er ingen reelle mål!"
Jeg ble ganske så satt ut... For idet han sa det, så kjente jeg inni meg at han hadde helt rett! Og enda mer ble jeg satt ut fordi jeg ikke hadde forventet at den lille jyplingen skulle sitte der og sette meg fast sånn?!?!
Det ble igrunnen første gang på lenge at noen var tøffe nok til å arrestere meg for alle mine unskyldninger og bortforklaringer... Jeg begynte å ane at kanskje... kanskje denne fyren ikke var så dum som jeg hadde trodd?
Der og da bestemte jeg meg for at jeg skulle ta sjansen på å stole på Dag. Vi fikk aldri trent noe den timen, til det var det for mange av mine skavanker å gå igjennom, men jeg hoppet i det og kjøpte ett klippekort til meg selv, og enda ett til mannen min Bjørn, på PT-timer... Reisen min var begynt!
PS! På bildet har jeg fredagstrening ute på parkeringsplassen til Elixia (fint vær og trening er jo perfekt!) sammen med mannen min Bjørn og PT-Dag. To av mine favorittmenn! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar